Norsk Olje- og gassarkiv som oljehistoriens vokter

Oppgaven er skrevet ut fra følgende tredelte problemstilling: A. Hvorfor fikk olje- og gassektoren et eget arkiv i nettopp Stavanger?, B. Hvorfor ville Arkivverket ta ansvar for dokumentasjonen til Norsk Olje- og gassarkiv når det koster mye å ta vare på dokumentasjon? og C. Hvordan kan oljebudene nummer en, tre, syv og åtte knyttes til Norsk Olje- og gassarkiv i Stavanger? Teksten er formet etter IMRoD- metoden fordi vinklingen på problemstillingen er utformet slik at oppgaven snarere bygger på kvalitativ enn kvantitativ forskning, og benytter seg av drøfting og sammenligning. Metoden oppgaven benytter seg av er litteraturstudiet, siden den også ser på en historisk utvikling av Norsk- olje og gassarkiv. Det var flere grunner til at Norsk Olje- og gassarkiv ble lagt til Stavanger. Stavanger utviklet seg til en oljeby, og nærhet til oljebransjen var viktig for lokaliseringen av arkivet. Flinke lokalpolitikere, dyktig lokalt næringsliv og nærhet til flyplass var også elementer som påvirket lokaliseringen. Et annet viktig funn er at Arkivverket var interessert i Norsk Olje- og gassarkiv fordi det dokumenterer en bransjeutvikling som hadde stor betydning for samfunnsutviklingen i Norge. Norske myndigheter valgte å lene sin oljepolitikk på de ti oljebudene, som gav retning for norsk oljepolitikk utover 1970-tallet og helt frem til vår tid, og sporene etter denne politikken finner vi i Norsk Olje- og gassarkiv i dag