Leseferdigheter blant innvandrere og øvrige elever i grunnskolen

Denne oppgaven har forsøkt å undersøke forskjeller i leseferdigheter mellom innvandrerelever og øvrige elever i Norge og Tyskland, og hvorvidt effekten av å være innvandrer på lesescoren påvirkes av andelen innvandrere på skolen. Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av datamateriale fra den internasjonale PRILS undersøkelsen fra 2001, som undersøker leseferdighetene hos fjerdeklassinger verden over. OLS ble brukt som metode og en lineær skoleproduktfunksjon som grunnmodell, for å forsøke å estimere differansen i lesescoren blant innvandrere og øvrige elever. Vi startet med en restriktiv modell for så å utvide med ulike sett med kontroll variabler, som person-, familie- og skolekarakteristikk, som tilslutt ga oss en fullverdig modell for skoleproduktfunksjonen (1d). Hovedfunnet fra disse er at vi observerer en tydelig negativ sammenheng mellom elevers leseferdigheter og det å være innvandrer, hvor gapet i snitt ligger på 36 poeng, men at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom landene. I tillegg til dette utledet vi en modell for tilleggsproblemstillingen vår, hvor vi først undersøkte hvorvidt skoleproduktfunksjonen var forskjellig for Norge og Tyskland, for så å kontrollere for antall innvandrere på skolen sin effekt på elevenes lesescore. Her fant vi at skoleproduktfunksjonen er signifikant forskjellig for Norge og Tyskland og at andelen innvandrere på skolen påvirker elevenes leseferdigheter positivt i Norge, men negativt i Tyskland. Hovedfunnet er derimot at andelen innvandrere på skolen ikke påvirker innvandrerelevene signifikant forskjellig fra de øvrige elevene, slik at vi ikke kan si noe konkret om hvorvidt en mer liberal innvandringspolitikk innebærer en bedre integrering. Til slutt gjennomførte vi en BP-test for heteroskedastisitet, som viste seg å være i alle modellene våre og vi måtte forkaste nullhypotesen om et homoskedastisk restledd. Vi valgte å kun kontrollere grunnmodellen vår (1d) for heteroskedastisitet ved å gjennomføre regresjonen på nytt med robuste standardavvik, for så å se på endringene i t-verdiene og koeffisientene. Det viste seg å ikke være noen endring hos koeffisientene og kun svært små endringer i t-verdiene, slik at vi valgte å beholde modellen og utfallene fra hypotesetestene