Energiforbruk til varmt tappevann i idrettsbygg - Kartlegging for bedre prosjektering av nye bygg og drift av eksisterende

Å varme opp vann krever mye energi og kan bli en stor energipost for et bygg hvor det dusjes mye. Dette vil være tilfellet i et idrettsbygg med gjennomtrekk av mennesker i høy aktivitet fra morgen til kveld. Men hvordan skal egentlig prosjekterende anta varmtvannsforbruket til et nytt idrettsbygg? I Forskrift om tekniske krav til byggverk, også kalt TEK17, står det at man skal se til NS 3031:2014, hvor det gis en normativ verdi for kontroll opp mot lovverket på 50 kWh/m2 oppvarmet bruksareal pr. år. I denne studien har vi undersøkt energiforbruket til varmt tappevann i idrettsbygg for bedre prosjektering av nye bygg og drift av eksisterende. To portable strømningsmålere ble testet for å se om de kunne brukes til å måle forbruk av tappevann. Måleapparatene ga store avvik når det ikke ble tappet og økende avvik med kortere tappetid. Det ble konkludert med at disse strømningsmålerne ikke er egnet for måling av tappevannsforbruk. Energidata ble derfor innhentet fra syv idrettsbygg med fastmonterte målere. Resultatene fra disse viser at energiforbruket til varmt tappevann er under en femtedel av normativ verdi for idrettsbygg. Den relativt store forskjellen fra reelt forbruk til normativ verdi kan gjøre det vanskelig for driftspersonell og byggherrer å oppdage høyere energiforbruk ved andre energiposter enn det er prosjektert for. For et bygg på 5 000m2, med et årlig energiforbruk på 10 kWh/m2 til oppvarming av varmt tappevann, vil de kunne bruke 200 000 kWh/år for mye på andre energiposter uten å få et totalt energiforbruk som overstiger prosjektert energibudsjett. Uten formålsdelt energimåling vil det være vanskelig å fange opp dette og eventuell sløsing av energi kan fortsette ubemerket. Resultatene støtter en revisjon av standarden med en ny, lavere normativ verdi