Å lese og navigere på nettet. En studie av elevers navigasjonsstrategier

Å lese og navigere på nettet handler om leseres atferdsmønster når de leser nett-tekster, og forener innsikt fra tekstvitenskap og leseforskning. Det sentrale begrepet navigasjon i nett-tekster innebærer å manøvrere mellom virtuelle steder for å nå et lesemål. Navigasjon kan altså ikke isoleres til teknikker for å bruke dataverktøy, men må forstås som en integrert del av å lese. Forståelsesprosesser innebærer både bevisste strategier og ubevisste prosedyrer, og avhandlingen utforsker hvordan disse henger sammen med leseferdighet. Problemstillingen for studien er: Hvilke navigasjonsstrategier har lesere med ulik leseferdighet, og hvilke ulike elevtyper kan beskrives basert på variasjon i navigasjonsatferd? Lesesituasjonen var en prøve i nettlesing i PISA-undersøkelsen, og 666 femtenårige elevers navigasjons-stier i tekstene ble loggført. Disse handlingsmønstrene ble analysert ved hjelp av SQL-programmering, og kombinerte metoder ble brukt for å analysere atferd i kontekst ved å ta hensyn til oppgavene, tekstene og lesesituasjonen. Avhandlingens bidrag er a) en modell for hvordan lesernes samhandler med ulike hypertekster og b) et rammeverk for hvordan vi kan undersøke spor av metakognitiv bevissthet og de strategiene som leserne tar i bruk for stifinning, kontroll og for reparasjon når de ikke finner fram. Analysene viser at svake lesere er mindre tilbøyelige til å bruke kontrollstrategier og er lite strategifleksible. De svake leserne har problemer med å finne fram, og navigasjonen blir et hinder for å mestre selv enkel lesing som de ville ha fått til i papirformat. Sterke lesere følger derimot ofte de mest effektive navigasjonsstiene og har et rikt utvalg strategier for å nå målet med lesingen. De er også kritiske lesere og vurderer kilders troverdighet og egnethet. Basert på atferdsmønstrene er det også mulig å se tre typer nettlesere i materialet uavhengig av lesekompetanse: De målrettede navigatørene lokaliserer sider raskt og effektivt, med få avstikkere. De har flere strategier for å kontrollere lesingen sin, og blir i liten grad distrahert av uvesentlig informasjon. De ivrige navigatørene er utforskende og utholdende i sin navigasjon, selv om den ikke alltid fører fram. De passive navigatørene finner sjelden de mest effektive navigasjonsstiene, finner ofte ikke fram og besøker færre sider. Studien er gjennomført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og kan være relevant for lærere og andre skolefolk, prøveutviklere og leseforskere