Fersk lærer med rett til veiledning

Denne kvalitative studien har undersøkt nyutdannede læreres erfaringer med veiledning og andre former for støtte, deres første år i yrket. I Norge har vi en etablert veiledningsordning, basert på forståelsen av at lærerutdanningen ikke tilfredsstillende forbereder nyutdannede lærere på alle oppgaver som skal løses i skolen. Noen oppgaver læres først når man kommer ut i yrket. Siktemålet med veiledning er blant annet å støtte nyutdannede og bidra til å beholde lærere i yrket. Datamaterialet fra to fokusgruppeintervjuer, med til sammen sju informanter, ble transkribert, og dannet grunnlag for en tematisk analyse. Informantene er nyutdannede lærere, tilsatt i en middels stor kommune midt i landet, med en etablert ordning for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere. Studien viser at nyutdannede erfarer overgangen fra utdanning til yrke som krevende, og kan oppleves som et praksissjokk. Å få undervise i fag med formell kompetanse, reduserer sjokkopplevelsen. Funnene viser videre at det er variasjon på flere områder, både i veiledningstilbudets hyppighet og form. Innholdet i veiledninger, samt veileders kompetanse og rolle, varierer også. Ordningen har ikke funnet sin form. Nyutdannede har positive erfaringer med å ha en motivert, tilgjengelig, veilederutdannet og formelt likestilt veileder, altså en kollega uten lederansvar. Veiledning med utgangspunkt i den nyutdannedes behov, oppleves som viktigste støtte. En kombinasjon med en-til-en-veiledning som hovedform, hvor med ulike former for samarbeid og gjensidige observasjoner av hverandre inngår, er å foretrekke. Dette bør også suppleres av god tid til gruppesamtaler i nettverk, der nyutdannede får influere på temavalg. Studien viser at veiledning ikke oppleves som tilstrekkelig støtte, for å dekke behovet til de ferske lærerne. Nyutdannede har også behov for å bli møtt med interesse, av et støttende arbeidsmiljø, med anerkjennende kolleger, noe som gir trygghet og følelse av å høre til. Nyutdannede som erfarer å bli sett på som en ressurs, og ikke en hjelpetrengende, uttrykker videre større motivasjon for å bli værende i yrket. Resultatene indikerer at veiledning må ses på som ett av flere tiltak, i skolens samlede fokus på støtte til nyutdannede. Det må være ledelsens ansvar at veiledning er forankret i skolens planer, og at nyutdannede blir gitt oppgaver de kan mestre, samt får bruke sin faglige fordypning. Med gjensidig læring i fokus, kan også felles profesjonslæring, bli en naturlig del av veiledning