Talemålsendringer i Stavanger i dag – En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk

Master's thesis in Nordic literacy studiesDenne masteroppgaven er en sosiolingvistisk studie av ungdommers talemål i Stavanger. Arbeidet baserer seg i stor grad på hovedfagsoppgavene til Finn Gabrielsen (1983) og Kristine Nymark Aasen (2011) om talemålsendringer i Stavanger. Undersøkelsen baserer seg på opptak av og utfyllingsskjema fra kvantitative, sosiolingvistiske intervju med 41 yngre informanter i femten–sekstenårsalderen og utfyllingsskjema fra 13 voksne informanter mellom 40 og 55 år. Informantene er elever og foreldre til elever på Lunde skole og Kannik skole, som ligger i ulike bydeler i Stavanger. Formålet med forskningsarbeidet er å undersøke seks språklige variabler i lys av de sosiale variablene geografisk tilhørighet, alder, kjønn og sosial lagdeling. Studien er både synkron og diakron, da jeg undersøker språklig variasjon i dag samtidig som jeg sammenligner mine resultater med talemålsstudiene til Gabrielsen og Aasen der det er mulig. Den generelle tendensen er at de yngre informantene i varierende grad opprettholder de tradisjonelle dialekttrekkene, mens de voksne bevarer dem. Resultatene viser klare forskjeller mellom skolene, og elevene på Kannik skole ser ut til å ha kommet lenger i språkendringsprosessene enn deres jevnaldrende på Lunde. Det er relativt små språklige kjønnsforskjeller i alle informantgruppene, men jenter og kvinner har en liten tendens til å bruke færre tradisjonelle former enn gutter og menn, særlig på Kannik skole. De språklige variablene ser ut til i varierende grad å være svekket blant de yngre, og spesielt hunkjønnsbøyningen er hardt rammet. At hunkjønnsartikkelen ei er blant de sterkt svekkede formene, men at -a i ubunden form entall av hunkjønnsord holder seg relativt godt, har ført til den interessante hybridformen «ein veska», som ser ut til å være ekspansiv. Det ser ut til at det hovedsakelig er ytre faktorer som påvirker dialekten til ungdommer i Stavanger i dag. Den generelle språkendringstendensen kan kobles til standardisering og påvirkning fra Oslo. Det gamle høystatusmålet i Stavanger virker å ha mistet mye terreng og prestisje, spesielt blant de yngre, og mye ligger til rette for at det med tiden vil bli erstattet av et regionalt farget standardtalemål