Prosjektgjennomføring av store og komplekse prosjekter – megaprosjekter. Case studie av Ryfastprosjektet ledet av Statens Vegvesen.

Master's thesis in Industrial EconomyKostnadsoverskridelser og forsinkelser er ikke uvanlig i store og komplekse investeringsprosjekter. Det er blitt gjort mange undersøkelser og flere tiltak i både offentlig og privat sektor de siste tiårene for å kartlegge grunnene og redusere tilfellene. I år 2000 ble KS-ordningen, også kalt Statens prosjektmodell, innført som et middel for å kvalitetssikre store offentlige prosjekter i tidligfasen. De største kostnadsøkningene og tidsforbruket skjer i tidligfasen, samtidig som det ikke er uvanlig at prosjektene overstiger budsjettet i gjennomføringsfasen etter at styrings- og kostnadsrammen er fastsatt. Med bakgrunn i dette vil oppgaven undersøke gjennomføringsmodellen til Statens Vegvesen i store og komplekse prosjekter, og sammenligne den med anbefalt praksis. Oppgaven tar for seg en case-studie med et utvalgt prosjekt som brukes til å vurdere hvordan Statens Vegvesen følger sine generelle prosedyrer i praksis. Det avdekkes utviklingsområder for hvordan den praktiske prosjektstyringen og de generelle prosedyrene til Statens Vegvesen kan forbedre seg. Målet er at funnene som blir gjort skal også kunne relateres til megaprosjekter i andre sektorer enn samferdselssektoren. Gjennom oppgaven vil det bli sett på hvordan prosjektstyringen håndterer følgende temaer: Prosjektmodell Organisasjonsstruktur Interessenter Kommunikasjon Anskaffelser og kontrakter Risiko og usikkerhet Endringsledelse Kostnadsestimering Funnene i oppgaven er hovedsakelig basert på forskningsprogrammet Concept sine undersøkelser om KS-ordningen, samt innhenting av informasjon fra stortingsproposisjoner, nasjonal transportplan og interne styringsdokumenter i Statens Vegvesen. Videre er det gjennomført intervjuer med relevante prosjektmedlemmer. Oppgaven har ledet til flere funn. Statens Vegvesens prosedyrer samsvarer i stor grad med den anbefalte litteraturen om prosjektledelse. Fra studien viser det seg at prosedyrene for prosjektmodell, interessenter og kvalitetssikring er det som har størst forbedringspotensiale. I det praktiske eksempelet som er brukt viser det seg at håndteringen av temaene prosjektmodell, interessenter, kommunikasjon, risiko og usikkerhet og endringsledelse er det som har størst forbedringspotensial