Når ordene ikke strekker til

Problemstilling: Hvordan kan sykepleieren bruke kommunikasjon som verktøy for å ivareta psykososiale behov hos pasienter med afasi som følge av hjerneslag? Teoretisk perspektiv: Relevant kunnskap om hjerneslag og afasi gjøres rede for, i tillegg til kommunikasjon og hvilken rolle det spiller for sykepleieren i møtet med den afasirammede pasienten. Til sist vil jeg knytte problemstillingen min opp mot sykepleierens rolle og rammeverk, med fokus på Joyce Travelbees sykepleieteori. Metode: Metoden er en litteraturstudie, det er benyttet eksisterende fag- og forskningslitteratur for å besvare problemstillingen. Faglitteraturen er hentet fra pensumlisten i bachelor i sykepleie, skolens bibliotek og Nasjonalbiblioteket. Forskingslitteraturen er funnet gjennom søk i databasene Cinahl og PubMed. Drøfting: I denne delen er teori og funn fra forskningsartiklene brukt for å drøfte problemstillingen. Gjennom fag- og forskningslitteraturen har jeg kommet frem til fire emner jeg ønsker en bredere forståelse av. Disse emnene er pasientens psykososiale behov, betydningen av god relasjon mellom pasient og sykepleier, kommunikasjonsferdigheter og ikke minst tverrfaglig samarbeid. Både pasientens og sykepleierens perspektiver vil komme frem. Konklusjon: Relasjonen mellom sykepleieren og pasienten viste seg å ha stor betydning for kommunikasjonen mellom dem. Mangler i kommunikasjonsferdighetene til sykepleierne hadde størst betydning for den dårlige ivaretakelsen av pasientenes psykososiale behov. Det er nødvendig for sykepleierne å øke kunnskaper om kommunikasjon og å trene på kommunikasjonsferdigheter, og at avdelingene implementerer et felles verktøy for kommunikasjon med afasirammede. Det skapte mindre frustrasjon og forvirring hos pasientene. For å få til dette er godt tverrfaglig samarbeid viktig. Nøkkelord: Afasi, hjerneslag, kommunikasjon, rehabilitering, sykeplei