Pasienterfaringer med rehabilitering i kommunehelsetjenesten. En intervjuundersøkelse hos yngre personer med hjerneslag

Hensikten med denne studien er å få innsikt i erfaringene yngre personer med hjerneslag har med rehabilitering i kommunehelsetjenesten, grunnet kommunenes økt ansvar for rehabilitering etter Samhandlingsreformen. Studien fokuserer mest på fysioterapi, men omfatter også et mer helhetlig perspektiv på rehabilitering. Yngre med hjerneslag opplever store endringer i sitt dagligliv og sin deltakelse i samfunnet, og kan forvente å leve i mange år med funksjonsnedsettelser. Gjenvinning av bevegelsesfunksjon hos yngre med hjerneslag er viktig for at de skal ha muligheter til deltakelse i samfunnet og mindre behov for offentlige tjenester over lang tid. Studiens vitenskapsteoretiske forankring var i en fenomenologisk hermeneutisk vitenskapstradisjon og hadde som hensikt å utvide forståelsen av rehabilitering ved å bruke pasienters perspektiver. Kvalitative forskningsintervju med et strategisk utvalg ble benyttet til å innhente materialet. Fysioterapeuter ved rehabiliteringsinstitusjoner rekrutterte informantene, og jeg intervjuet tre informanter som hadde blitt utskrevet fra primærrehabilitering mellom 6-18 måneder før intervjuene tok sted. Transkripsjon av intervjuene og notater av generelle inntrykk ble brukt i analysen av materialet. Analysen er basert på den fenomenologiske-hermeneutiske analysen beskrevet av Lindseth og Norberg (2004). Tre ulike hovedtemaer ble utviklet fra materialet. «Du kan jo gå» beskriver ulike forventninger til gjenvinning av bevegelsesfunksjon hos både pasienter og helsepersonell, og det andre temaet, «Trening, trening, trening og terping, terping, terping», omhandler erfaringer med trening og fysioterapi i rehabilitering etter hjerneslag. Det siste hovedtemaet, «Det er en feil hylle jeg blir lagt på», presenterer informantenes erfaringer med tjenestetilbudet de har fått i rehabilitering etter utskrivelse fra spesialisthelsetjenesten. Studien løfter frem hvordan pasienters forventninger påvirker opplevelsen av rehabiliteringstilbudet, og hvordan fysioterapeuter kan påvirke pasienters forventninger. Fysioterapiens rolle var viktig i gjenvinning av bevegelsesfunksjon, spesielt på grunn av fokuset på bevegelseskvalitet. Positive opplevelser med fysioterapi kan forstås i lys av økt «sense of agency», bekreftelse av identitet og opplevelsen av å få hjelp. Informantenes erfaringer belyser utfordringer kommunehelsetjenesten står ovenfor i rehabiliteringstilbudet, blant annet, tilgjengelig fysioterapikompetanse, tilbudet for rehabilitering av håndfunksjon og koordinering av ulike tjenester. Fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten skal fylle flere roller i rehabilitering etter hjerneslag, men omfanget av ansvaret deres fremstår som svakt definert både i politiske føringer, organiseringen av tjenester i kommunehelsetjenesten, og i faglige tradisjoner. Dette påvirker hvilke tjenester ytes og om pasienter opplever at de får hjelpen de har behov for. Videre forskning på pasienters erfaringer med fysioterapi og rehabilitering vil gi mer innsikt i hvordan det kommunale rehabiliteringstilbudet bedre kan ivareta disse pasientene, og andre pasienter med rehabiliteringsbehov