Klimatilpasning av bygninger - Aktuelle hjelpemidler for prosjektering

Klima 2050 utarbeider et rammeverk for klimatilpasning av bygninger. Det er i den forbindelse ønskelig å kartlegge hva som finnes av relevante hjelpemidler for klimatilpasning i prosjektering. Det er gjort en gjennomgang av veiledningene til relevante forskrifter, anvisninger i Byggforskserien er kartlagt og det er gjennomført tre intervjuer. Ulike arrangementer relatert til klimatilpasning er også deltatt på. Hensikten med dette var å kartlegge hvilke hjelpemidler som finnes, som kan være relevante å referere til i Klima 2050s rammeverk. Alle avdekte hjelpemidler er videre evaluert, for å vurdere om de er relevante eller ikke. Resultatene inkluderer en oppsummering av funn fra gjennomgang av forskriftsveiledninger, intervjuresultater og en oversikt over utvalget av hjelpemidler for klimatilpasning av bygninger. Det finnes mange aktuelle hjelpemidler, men utvalget av hjelpemidler som sier noe om klimaendring er ikke så stort. I tillegg er det flere hjelpemidler som har et forbedringspotensial, eller gjerne kan videreutvikles. Intervjuene bekreftet allikevel at det er mange hjelpemidler for klimatilpasning som er i bruk. Utvalget av hjelpemidler er såpass stort at det kan være vanskelig å kjenne til hva som finnes. Klima 2050s rammeverk vurderes som nyttig for å hjelpe med dette. Klimatilpasningstiltak blir ofte nedprioritert i prosjekter, på grunn av manglende lovfesting og motivasjon for gjennomføring. Økonomiske hensyn blir gjerne prioritert fremfor samfunnets behov for tilpasning til fremtiden. Det vurderes som nødvendig med strengere krav i regelverket, eller flere og bedre motivatorer for klimatilpasning. Motivatorer kan eksempelvis være økonomiske insentiver eller bedret omdømme. Økt kunnskap kan også ha en positiv virkning. Videre anbefales det å arbeide mot ferdigstillelse av Klima 2050s rammeverk for klimatilpasning av bygninger, da dette vil være til god hjelp for byggenæringen. Det anbefales også at utvalget av klimadata forbedres, både kvaliteten på historisk klimadata, og kvalitet og tilgjengelighet av framskreven klimadata. En evaluering av kvaliteten på klimapåslagene som benyttes i prosjektering vurderes også som et interessant videre arbeid. Avslutningsvis oppfordres det til en innstramming i regelverket, med hensyn på klimatilpasning. Det anbefales også å vurdere innføring av øvrige motivatorer, slik at klimatilpasning ikke lenger vil bli nedprioritert i byggeprosjekter