Analyse av strukturer og bevegelsesdata i det ustabile fjellskredområdet Gámmanjunni 3, Kåfjord kommune, Troms og Finnmark fylke. Med vekt på kontrollerende faktorer, skråningsprosesser, bevegelsesdynamikk og skredmodeller.

Gámanjunni 3 er et av de ustabile fjellpartiene i Norge med høyest bevegelseshastighet. Hovedmålet med studiet er å sammenstille gamle og nye feltdata, bevegelsesdata og geofysiske data fra tidligere studier ved Gámanjunni 3 til en helhetlig geologisk modell i 3D, og undersøke hvilke interne og eksterne faktorer som kontrollerer fjellpartiet. I tillegg skal det fokuseres på bevegelsesdynamikk, sesongvariasjoner i deformasjonshastighet og om det er mulig å dele opp fjellpartiet beroende på strukturer, morfologiske elementer og bevegelsesdata. Berggrunnen ved Gámanjunni 3 består av kaledonske, mekanisk ulike glimmerskifre, med varierende innhold av muskovitt og biotitt. Fjellpartiet er dominert av to listriske sprekkesett strykende fra NV-SØ med fall mot SV og fra NØ-SV med fall mot NV, som kan sees i sammenheng med post-kaledonsk sprø rifting. De to distinkte bakskrentene og subsidiære skrenter har samme orientering som sprekkesettene. Flere ulike skredmekanismer er observert lokalt i skredet, primært kileutglidning, men også planarutglidning og utvelting, hvor de utgående glideplanene trolig er foliasjonsparallelle svakt hellende sprø og duktile plan. Morfologiske elementer kan sees i sammenheng med strukturelementer, der f.eks. store mengder talus observeres i underkant av skrenter. Overvåkingsdata viser at hastigheten og stupningen på bevegelsene endrer seg nedover fjellpartiet, fra høy i øvre del til lav i nedre del. Retningen på bevegelsene til fjellpartiet er primært VSV til VNV. Temperaturdata viser en forvarmende trend i fjellpartiet. Overvåkningsdata sammenstilt med temperaturdata viser at det er høyere hastighet på sommerhalvåret enn vinterhalvåret, trolig kontrollert av eksterne faktorer som høyere temperaturer og mer vann i sprekkesystemene. Fjellpartiet viser også god respons på perioder med mye regn og høyere temperaturer, derfor vil økning av temperatur i fremtiden trolig føre til økt deformasjon i fjellpartiet. Sammenlikning av strukturer, morfologiske elementer og bevegelsesdata, viser at det er mulig å dele inn skredet i flere mindre deler. Spesielt ett område i tåa, som har beveget seg uavhengig av omkringliggende områder i fjellpartiet. Gámanjunni 3 subsidierer langs bakskrentene i øvre del, og bevegelsene blir i midten av fjellpartiet overført til slakere utgående bevegelse langs foliasjonsparallelle plan i nedre del. Fjellpartiet kategoriseres som et bi-planar sammensatt skred, i et kompleks felt med flere segmenter og lokale uavhengige utglidninger