Kontinuitet og endring: Familiepraksis og kvinners yrkesdeltakelse blant innvandrere i Norge

I Norge møter innvandrere en samfunnsmodell med en særegen kobling mellom arbeidsliv, familieliv og velferdsstat. De møter også en normativ forventning om at kvinner skal delta i arbeidslivet. Temaet for avhandlingen er hvordan innrettingen av velferdsstat og arbeidsliv skaper ulike institusjonelle mulighetsrom og gjennom dette påvirker innvandreres holdninger og praksiser rundt organiseringen av familielivet og kvinners lønnsarbeid. Gjennom fire artikler og avhandlingens innledning berøres sentrale debatter i migrasjonsforskningen, som forholdet mellom innvandreres økonomiske og kulturelle tilpasninger, og samspillet mellom disse tilpasningene og den institusjonelle konteksten de møter i bostedslandet. I avhandlingen tas også perspektiver fra den mer generelle litteraturen om velferdsstat, arbeid og familie i bruk, for å belyse hvordan institusjonelle strukturer kan påvirke familienes organisering og kvinners yrkesdeltakelse. Avhandlingen bygger på a) en surveyundersøkelse blant 1821 personer fra Iran, Irak, Norge, Pakistan og Vietnam, b) kvalitative intervjuer med bakkebyråkrater og brukere i introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og c) norske registerdata med informasjon om kvinner i lønnet arbeid fra Iran, Irak, Norge, Pakistan, Somalia og Vietnam