Inside out

I denne oppgaven har jeg tatt for meg renovering av Eik skole sin SFO. Jeg har hatt intervjuer som har gitt meg ideer og inspirert meg og vært essensielt for det endelige resultatet. Siden jeg har vokst opp i et hjem med en mor som er pedagog og arbeider aktivt med barn og unge vil jeg se om det er en måte jeg som interiørarkitekt kan være med på å tilrettelegge og skape rom og et miljø som fremmer barns utvikling. Jeg vil forske i om jeg kan være med på å gi rommet egenskapene til å være ”den tredje pedagogen” og at rommet samarbeider med pedagogene og ikke mot. ”Det er ønskelig at rommet barna er i fungerer som ”den tredje pedagog”. Det vil si at rommet i seg selv er tilpasset og utformet for å inspirere til lek mellom barna.” (Elisabeth, vedlegg 1, s 4) Ved å benytte meg av form og farge vil jeg skape et rom som inviterer barn til lek og kreativitet fremfor å sette en brems på det. Mange skoler og rom i disse tider kan virke kjedelige og ganske uinspirerende for barn. Ofte kan det være hvite rom uten noe særlig dekor eller farger. Målet er å skape et rom for alle barn og at alle barn skal finne sin plass i SFOen. Det er viktig for barn å selv ha muligheten til å velge hvilke aktiviteter og leker de vil delta i. Ved å ha forskjellige soner fanger en opp de forskjellige barna og hva de måtte trenge den dagen. Dette kan for eksempel være at et barn er sliten etter en dag på skolen og vil lese for seg selv i en krok. Hvis et barn har lyst til å bygge for eksempel Lego i et rom uten forstyrrelser kan barnet være i ”konstruksjonsrommet” og hvis et barn som føler behov for å løpe og leke med venner er det også rom for det på SFOen. ”Begrepet ”barnas steder” henspeiler på steder der barna på egne premisser kan leke, bygge, forme, utforske eller være. Dette er steder som appellerer til barnas fantasi, skapende evner, lek og bevegelse.” (Rasmussen 2006, her i Osnes 2012, s 158). Konseptet i dette prosjektet er ”Inside out”, og det går ut på at en snur om på det som er vanlig i et rom. En tar elementer som er kjent fra uterommet inn i innerommet. Her kan en finne en liten skog, sklie fra hems til 1. etasje og små hus en kan gjemme seg i. Det er også lagt vekt på å benytte seg av arealer som vanligvis ”går til spille” og gjøre om disse til små ”hulerom” og ”gapahuk” til barna. Under hele prosjektet har det vært vekt på at dette er et rom for alle og derfor har det hele tiden vært viktig med gode universelle løsninger. Det er satt inn en heis som går opp til hemsen for de som måtte trenge den. Heisen er godt integrert med konseptuelle løsninger så ingen skal føle seg annerledes. Trappen har også synlige trinn for de svaksynte. Alle disse rommene og tiltakene er gjort med hensikt at skolen skal kunne benytte seg av SFOen når den ikke er i bruk. Kjøkken og grupperom kan eksempel bli brukt til gruppearbeid, foreldremøter eller ekstra undervisning. Bærekraftighet har også vært en viktig del av dette prosjektet da materialer, produkter og løsninger er valgt ut med tanke på holdbarhet, miljø og kvalitet. I denne oppgaven har jeg forsket i hvordan en med hjelp av interiørarkitektur kan skape rom som innbyr til lek og kreativitet hos barna. Gjennom å intervjue pedagoger og befaringer på forskjellige SFOer har jeg kommet frem til en løsning hvor jeg tar hensyn til de forskjellige barna og deres behov i en SFO hverdag. I oppgaven har jeg fokusert på å dele inn i forskjellige soner ved hjelp av former og farger og også skaper et spennende og varierende miljø for barna