Målrettet psykisk helsearbeid i naturen: en kvalitativ studie

Bakgrunn: Verdens helseorganisasjons studie av den globale sykdomsbyrdens utvikling viser at mentale lidelser og depresjoner vil være den nest største helseutfordringen globalt i 2020. Medisinbruken ved psykiske plager er høy, og bruken av blant annet antidepressiva og sovemidler øker. Studier viser at det å ta i bruk natur, aktivitet og friluftsliv i et behandlende og forebyggende helsearbeid, vil kunne føre til blant annet færre psykiske plager. Til tross for dette er det gjort få studier på hvordan friluftsliv kan benyttes i et behandlingstilbud for psykiske lidelser. Problemstilling: «Hvilken effekt opplever terapeuter at bruk av friluftsterapi har i psykisk helsearbeid?» Metode: Studien ble gjennomført ved bruk av semistrukturert kvalitativt intervju. Respondentene er fire helsearbeidere med forskjellig utdannelse, arbeidssted og målgruppe for behandling. Intervjuene ble gjennomført via Skype og telefon. Resultatene er analysert etter fenomenologisk metode ved hjelp av åpen koding. Etter flere gjennomganger av datamaterialet ble resultatene delt inn i fire kategorier: "Naturen som behandlingsarena", "Relasjoner", "Motivasjon og mestring" og "Fellesskap". Resultater: Respondentene forteller at naturen ikke gjør forskjell på behandler eller deltaker, noe som fører til at skillet mellom de blir mindre. I friluftsterapien vil behandleren få roller som strekker seg ut over de rent terapeutiske, noe som kan by på både muligheter og utfordringer. De beskriver hvordan naturmiljøet åpner rommet for at relasjoner dannes fortere og blir sterkere. Respondentene forteller at de fokuserer på at deltakerne skal føle mestring samtidig som de skal gå utenfor komfortsonen og utfordre seg selv. De legger opp til gradvis vanskeligere utfordringer for å øke deltakernes mestringstro slik at de kan skape en overføringsverdi til andre områder i livet. Respondentene opplever at deres deltakere ofte har vært utenfor fellesskap i samfunnet over lengre perioder, men at mange får positive erfaringer gjennom å bygge relasjoner til de andre deltakerne og gjennom å være en del av gruppefellesskapet. Konklusjon: Etter samtaler med respondentene sitter vi igjen med inntrykket av at friluftsterapi er et godt behandlingsalternativ for de som ønsker og er motiverte for dette. Gode tilbakemeldinger fra deltakere og pårørende støtter opp rundt respondentenes uttalelser. Samtidig trengs det mer solid forskning som viser tydelig hva som fungerer og ikke. Andre utfordringer er at et slikt behandlingsopplegg kan medføre ekstra kostnader og administrasjon