Maternal probiotic consumption and its effects on children's oral microbiota

Omtrent halvparten av alle cellene i kroppen vår er av prokaryotisk opprinnelse, og vi vet at den mikrobielle sammensetningen påvirker helsen vår. Denne kunnskapen kan brukes til å endre den mikrobielle sammensetningen slik at den fungerer til vår fordel. Den orale mikrobiotaen er den nest mest omfattende etter mage-tarmkanalens mikrobiota. Den beskytter kroppene mot uønsket stimulering fra utsiden, og tidligere studier har vist at probiotisk behandling av gravide fører til en reduksjon i tilfeller av atopisk eksem hos deres barn. En av de mulige veiene de probiotiske bakteriene overføres fra mor til barn er gjennom munnen. Formålet med denne oppgaven er derfor å avgjøre om inntak av probiotika kan endre den orale mikrobiotaen hos mødre og deres barn. De 878 prøvene som ble brukt i denne oppgaven var fra Prevention of Allergy among Children in Trondheim (Pro-PACT) studien. Spyttprøver ble samlet inn fra både mødre og barn både 10 dager og 3 måneder etter fødsel. Sekvensering ble brukt til å bestemme sammensetningen til den orale mikrobiotaen i disse prøvene. Den probiotiske behandlingen til mødrene ser ikke ut til å ha noen større effekt på den orale mikrobiotaen hos barna. Sammensetningen av barns orale mikrobiota korresponderte med funn i tidligere studier, de mest omfattende phylaene var Firmicutes, Proteobacteria, Fusobacteria og Actinobacteria. En av de mindre skilnadne som ble funnet hos barna var i slekten Gemella. Barna fra de mødrene som fikk placebobehandling hadde dobbelt så mange sekvenser fra denne slekten enn de andre barna. Det probiotiske forbruket hos mødre synes å påvirke deres orale mikrobiota basert på de 20 artene det var mest av i alle prøvene