Delirium et Mysterium - En kunnskapsbasert fagprosedyre om ikke-farmakologisk forebygging av delirium hos intensivpasienten

Sammendrag Introduksjon: Delirium er et stort folkehelseproblem der intensivpasienten er spesielt utsatt. Studier har vist at 60-89% av respiratorpasienter og 40-60% av intensivpasienter uten respiratorbehandling utvikler delirium. Utvikling av denne tilstanden er forbundet med forlenget respirator- og liggetid, økte kostnader og kognitiv funksjonssvekkelse etter intensivoppholdet. Vi har lang erfaring fra intensivavdeling og opplever at delirium er en kompleks problemstilling hvor man i klinikken ikke har deliriumforebyggende kunnskapsbaserte retningslinjer. Formål: Kartlegge hvilken rolle intensivsykepleiere har i forebygging og identifisering av delirium hos intensivpasienten og hvilke kunnskapsbaserte ikke-farmakologiske tiltak de kan iverksette. Metode: Vi har utarbeidet en fagprosedyre som omhandler forebygging av delirium hos intensivpasienten. Et omfattende systematisk litteratursøk er gjennomført i samarbeid med spesialbibliotekar. Søket resulterte i 5 retningslinjer, 1 oppslagsverk og 6 systematiske oversikter som representerer de 4 øverste nivåene i S-pyramiden. Fagprosedyren er utarbeidet etter metode og minstekrav for utarbeidelse av kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Anbefalinger, tiltak og beskrivelser presenteres i en konkret og oversiktlig multi-komponent tiltakspakke med referanser til evidensgrunnlaget. Tiltak som er utarbeidet på grunnlag av konsensus i tverrfaglig prosjektgruppe tydeliggjøres. Resultat: Anbefalinger til en kunnskapsbasert fagprosedyre som omhandler ikke- farmakologisk forebygging av delirium er utarbeidet på bakgrunn av mastergradsoppgaven. De ulike tiltakene er integrert i en tiltakspakke med evidensbaserte anbefalinger for anvendelse i praksisfeltet på intensivavdelingen. Konklusjon: En kunnskapsbasert fagprosedyre bidrar til kvalitetssikring av yrkesutøvelsen for intensivsykepleier og intensivpersonell. En ikke- farmakologisk deliriumforebyggende tiltakspakke er konkret, brukervennlig, nyttig for intensivpersonell og helsefremmende for intensivpasienten. Det er intensivsykepleiere som best kan forebygge tilstanden, da de er hos intensivpasienten hele døgnet. Abstract Introduction: Delirium is a widespread public health concern where the intensive care patient is especially at risk. Delirium is reported in 40% to 60% of non-mechanically ventilated, and 60% to 89% of mechanically ventilated patients in the Intensive Care Unit (ICU). The development of the condition is associated with prolonged duration of mechanical ventilation, ICU and hospital stay, increased cost and long-term cognitive impairment. Because of extensive experience from the ICU, we have witnessed delirium as a complex issue where in clinical practice delirium preventive evidence-based guidelines are absent. Aim: Determine the role of critical care nurses in prevention and identification of delirium in the ICU patient and which evidence-based non-pharmacological interventions they can initiate Method: We have developed a clinical procedure that contributes to the prevention of delirium in the ICU patient. An extensive systematic literature search was completed in coordination with a research librarian. Search resulted in 5 evidence-based clinical guidelines, 1 evidence-based summary and 6 systematic reviews representing the four top levels of the six S-model. The clinical procedure was developed according to the method and minimum requirements for the execution of evidence-based clinical procedures. Recommendations, interventions and descriptions are presented in a straight forward multi-component bundle with references to the base of evidence. The interventions developed based on a consensus in the interdisciplinary project group is clearly marked. Result: Recommendations for an evidence-based clinical procedure concerning non- pharmacological prevention of delirium is developed on the basis of master thesis. The different interventions are integrated in a bundle with evidence-based recommendations for implementation of clinical practice in the ICU. Conclusion: An evidence-based clinical procedure contributes to the ensured quality of professionalism as a critical care nurse and critical care personnel. A non-pharmacological delirium prevention bundle is straight forward, user friendly and beneficial for critical care personnel and health promoting for the intensive care patient. It is the critical care nurses who can best prevent the condition as they are with the ICU patient around the clock