Arkeologiske undersøkelser, ny Rv 3 Romedal-Ommangsvolden, Stange og Løten kommuner, Hedmark fylke.

De omfattende arkeologiske undersøkelsene er gjort i forbindelse med anleggelsen av ny riksvei 3 fra Mågård ved Romedal Ungdomsskole i Stange kommune til Ommangsvolden ved Haukstad i Løten kommune, Hedmark fylke (vedlegg 1 og 2). Anleggsarbeidet på den 9 kilometer lange veien startet i oktober 1993 og den skal stå ferdig senest november 1996. De arkeologiske undersøkelsene startet sommeren 1990, hvor det ble foretatt en registrering av synlige kulturminner under ledelse av Inger M. Berg-Hansen (rapport i tap.ark.). Denne ble utvidet med en mere omfattende registrering høsten 1993, hvor det foruten en mere nøyaktig kartfesting av de synlige fornminnene i utmark, ble foretatt omfattende flateavdekking i innmark. Herved ble det påvist en rekke spor etter forhistorisk bebyggelse (rapport ved Ole Risbøl Nielsen i top.ark.). En ryttergrav ble tatt opp i gipspreparat og utgravd av undertegnede, på konserveringslaboratoriet på Oldsaksamlingen, i januar 1994 (rapport ved Ole Risbøl Nielsen i top.ark.). Resultatene fra registreringene dannet grunnlaget for de egentlige arkeologiske undersøkelsene som ble foretatt våren og sommeren 1994. Utgravingene ble finansiert av Statens vegvesen, Hedmark fylke, som herved takkes for godt samarbeid. Som en tilføyelse kan det nevnes at en mindre undersøkelse av noen anleggsspor i et område mellom By og Haukstad ble utført i oktober 1994. Årsaken var at Statens vegvesen ønsket å deponere masse fra RV 3 i et område langs en bekk. En beskrivelse av denne undersøkelsen, inkludert kart, er vedlagt denne rapporten separat (vedlegg 20). De omfattende utgravinger som har vært foretatt i forbindelse med anleggelsen av ny riksvei 3 har brakt mange forskjellige fornminnetyper frem i lyset. I utmarka ble 10 kullgroper undersøkt. Gropene ble datert til tidlig middelalder, og skal formentlig ses i sammenheng med framstillingen av trekull til smiing på gårdene. Under dyrket mark på Engelauggårdenes jorder, ikke langt fra gravfeltet på By, ble det funnet tegn på stor aktivitet i forhistorisk tid. Hovedparten av anleggssporene utgjordes av kokegroper, men det fantes også ildsteder og stolpehull. Det ble ikke funnet spor etter selve gården som disse formentlig har ligget i tilknytning til, og det formodes at denne skal søkes i området umiddelbart mot vest, og at de fundne anleggsspor representere et aktivitetsområde i tilknytning til denne bebyggelsen. Noe kan tyde på at boplassen ved felt 0 kan være anlagt allerede i førromersk tid, mens boplassporene i felt I også kan være fra sein førromersk tid, men med hovedvekten noen hundre år seinere. At det har ligget et gravfelt med ganske svære gravhauger i samme område, ble påvist ved tilstedeværelsen av fem ringgrøfter innenfor felt I. Innenfor to av disse grøftene, som har omkranset gravhauger, ble det påtruffet branngraver; en rik utstyrt ryttergrav fra slutten av vikingtiden, og en mere moderat utstyrt grav av foreløpig uviss datering. Tilstedeværelsen av forholdsvis mye trekull i ringgrøftene ble tolket som en avsviing av området før gravhaugene ble planert ut, og området lagt under plogen, kanskje på 1600-tallet. Når gravhaugene ble reist er det vanskelig å si noe om på nåværende tidspunkt. Men det faktum at det ikke ble funnet kokegroper, ildsteder eller andre nedgravinger (bortsett fra graver) innenfor fotgrøftene, kan være en indikasjon på at gravhaugene er samtidige med boplassporene; altså fra eldre jernalder. I et søkk mellom felt I og II var det fylt på bryggestein, kanskje for å lette ferdselen over dette våte området. Bryggesteinslaget som lå rett nord for kokegrop C og E (felt I), ble datert til folkevandringstid. På beitet "Enga" ble et fossilt åkersystem med gamle dyrkingslag undersøkt. Disse dyrkingslag stammer fra det 16.-17. århundre. To av fire røyser på beitet viste seg å være gravrøyser. I den ene (røys 1) ble det funnet en plyndret sentralgrav med enkelte funn som peker i retning av at den gravlagte var en kvinne på ikke over 25 år. Graven er ennå ikke datert, da den innsendte C-14 prøve viste seg å være forurenset, formentlig i forbindelse med gravplyndringen. Noe tyder imidlertid på at graven kan være fra siste halvdel av vikingtiden. Denne antakelsen bygger på det forhold at stratigrafien viser at gravrøysa må være anlagt etter langhuset er revet. Huset har fått en, ganske vist usikker, datering til midten av vikingtid. En annen indikasjon på en datering av gravrøysa til vikingtiden er en jernnål med kobbernite i enden som muligens kan stamme fra en skålformet spenne fra vikingtiden. Den ble funnet rett utenfor gravrøysa og er kanskje tapt i forbindelse med gravplyndringen. I røys 2 ble det ikke funnet noen egentlig grav, men enkelte gjenstander kan tyde på at det tidligere har vært en grav i røysa. Funn av slagg og ovnsforing brukt som fyll i røysoppbyggingen tyder på at det har foregått jernvinne i nærheten. Delvis under kanten av røys 1 ble det funnet fire par stolpehull tilhørende et langhus. Visse usikkerhetsmomenter er forbundet med tolkningen av huset som imidlertid synes å ha vært omtrent 12 m lang og 5 m bred. Huset er datert på grunnlag av trekull fra stolpehullene. De dateringene ga merovingertid til midten av vikingtid, og noe taler for at huset ble reist en gang i midten av vikingtid, men ble revet til fordel for en gravrøys som ble anlagt på stedet. En større kokegrop som lå rett nord for huset viste seg å stamme fra førromersk tid, mens de øvrige kokegropene var fra henholdsvis romersk jernalder og vikingtid