Organisasjonskultur på Sørlandet

Organizational Culture Assessment Instrument (OCAI) er i dag det mest brukte verktøyet internasjonalt for å gi en presis identifisering og grunnlag for endring av organisasjonskultur. På tross av dette, er verktøyet lite brukt i Norge og det har aldri før vært brukt på Sørlandet for å identifisere og sammenligne organisasjonskultur på tvers av kommunene. Vår bruk av OCAI for å se på organisasjonskulturen på tvers av rådmennenes ledergrupper i hele Agder er et nybrottsarbeid, og vår eksplorative forskning vil kunne danne grunnlag for videre kartlegging i norske kommuner. Studier av organisasjonskulturer på tvers av kommuner er høyaktuelt. Sentrale politiske myndigheter har startet en prosess hvor målsettingen er å få færre, men større og mere robuste kommuner. Mange kommuner vil trolig bli slått sammen, og det skal etableres nye organisasjoner og kulturer. Skulle kommunereformen bli lagt død, vil fortsatt prosjektet være særs relevant. Dette gjelder både i forhold til den enkelte kommunes behov for å gjøre endringer for å møte press fra omgivelsene, men også i forbindelse med et stadig økende omfang av interkommunalt samarbeid. Kjennskap til og oppmerksomhet rundt kulturelle forskjeller vi finner i regionen er viktig kunnskap før en starter sammenslåing og/eller utvikler videre interkommunalt samarbeid. Vår problemstilling har vært: 1. Hva er det dominerende kulturuttrykk blant kommunene på Sørlandet? 2. I hvilken grad er det variasjon i kulturuttrykket hos kommunene på Sørlandet? 3. Hva kan forklare variasjoner (likheter og forskjeller) i kulturuttrykk mellom kommunene på Sørlandet? Vi har gjennom vår studie avdekket at organisasjonskulturen blant kommunene på Agder avviker mye i forhold til internasjonale undersøkelser og at det synes å være svært store kulturelle forskjeller i Agderregionen. Våre funn viser at det dominerende kulturuttrykket for kommunene på Sørlandet på et overordnet nivå er klankultur, mens trenden internasjonalt er at offentlig administrasjon har høyest fokus på hierarki. Her kommer klankultur helt nede på tredjeplass. Gjennomsnittscore på klankultur i vår region er på 32 noe som er 12 poeng høyere enn internasjonale målinger av offentlig administrasjon. En interessant observasjon er at vårt funn av klankultur i offentlig sektor støttes av en masteroppgave skrevet våren 2014 (Tronstad, M., Aasen, T. M. & Velle, Å. F., 2014). Selv om klankulturen står sterkt i mange kommuner finner vi en klart sterkere klankultur i indre Agder (periferien) enn i de store kystnære kommunene (sentrum) Et annet svært interessant funn er at 25 av 26 kommuner har klart størst fokus på interne forhold (klan og hierarki), og som en konsekvens av dette mindre fokus på konkurranse og utvikling (marked og adhokrati). Våre funn viser en klar sammenheng mellom kommuneøkonomi og kontroll (hierarkikultur). Kommuner med negativt driftsresultat scorer høyt på hierarkikultur, mens vi forventet at dårlig økonomi ville frigjøre kreative krefter rettet mot utvikling og innovasjon (adhokratikultur). Våre funn viser også en klar sammenheng mellom hvordan kommunene rekrutterer ledere og hvem de samarbeider med og score på adhokratikultur. Høy grad av internrekruttering synes å gi svakere kultur for utvikling, mens høy grad av samarbeid synes å gi sterkere kultur for utvikling og innovasjon. Selv om det i vår studie sett mot andre internasjonale studier er klare tendenser på fokus på interne forhold (klan og hierarki) så ser vi store forskjeller mellom kommuner, forskjeller det er viktige å være oppmerksomme på og ta hensyn til i et eventuelt arbeid med ny kommunestruktur. På bakgrunn av de funn vi har gjort kan vår studie være et bidrag for hver enkelt kommune til å forstå sin organisasjonskultur, og hva de kan gjøre med den enten alene eller i samarbeid med andre kommuner i regionen. Funnene vi har gjort er ikke noen fasit som ledergruppene kan bruke direkte. Kulturprofilen kan gi et refleksjonsgrunnlag som ledergruppene kan bruke for å vurdere om kommunen har en lederkultur som bidrar godt nok til å møte de endringskrav som omgivelsene stiller. Hver enkelt ledergruppe må vurdere sin score og finne ut hva profilen betyr for dem. Vi venter med interesse på det videre arbeid med kulturkartlegging av kommune-Norge. Det blir spennende å se hvordan våre funn av kulturuttrykk på Sørlandet vil stå i forhold til funn i andre regioner i landet