Samhandling i kommuner - politisk og administrativ ledelse : lederfortellinger fra et utvalg administrative toppledere i kommuner om hvordan de opplever samhandlingen med politisk nivå

Tema for denne masteroppgaven er samhandlingen mellom poltikk og administrasjon, vurdert ut fra administrativ toppledelse. Jeg ønsket å få ledere på rådmannsnivå, dvs rådmann selv eller medlemmer av rådmannens ledergruppe, til å beskrive hvordan de opplever samhandlingen. Det var viktig for meg å få ledernes egne beskrivelser. Jeg valgte å invitere et utvalg med ledere i egen region. Alle som ble forespurt takket ja til å delta med sin fortelling. I oppgaven har jeg brukt lederfortellinger fra en meget avgrenset gruppe. Dette gir nyanser som er vanskelig å få fram i større spørreundersøkelser, samtidig er det ikke mulig å generalisere ut fra så lite informasjonsgrunnlag. Holdt opp mot andre relevante undersøkelser har det vært mulig å si noe om disse støtter opp om konklusjonene i disse og eventuelt hvordan. Kommune-Norge er stort; 428 primærkommuner og 19 fylkeskommuner i tillegg til Oslo. Kommuner og fylkeskommuner skal ha i prinsippet ha rammebetingelser som setter dem i stand til å løse sine oppgaver både som tjenesteprodusenter, myndighetsutøvere, samfunnsutviklere og som demokratiske arenaer. Staten styrer kommunesektoren økonomisk gjennom rammefinansiering og særlige øremerkede ordninger. Kommunene og fylkeskommunene skal ha rom for å prioritere og å tilpasse tjenester i tråd med lokale forhold og behov. Øverste styre i en kommune er kommunestyret, som består av valgte politikere. Rådmannen leder administrasjonen og skal på best mulig måte legge til rette for kommunestyrets utøvelse av sitt ansvar. Samspillet mellom leder av politisk nivå ved ordfører og leder av administrasjonen ved rådmann blir særlig viktig. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven, har tatt utgangspunkt hovedsakelig i teorier og forskning knyttet til makt og utfordringer i maktforholdene på lokalt nivå. Makt innebærer å kunne påvirke noen til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. I politiske prosesser er makt sentralt. Teorigrunnlaget tar også for seg prosesser der andre grupperinger deltar; eksterne grupper, administrasjonen, enkeltpersoner, næringsliv osv. I kommunene skiller Kommuneloven klart mellom politisk nivå sitt ansvar og administrasjonssjefens (rådmannens) ansvar. Så er det opp til disse lederne å operasjonalisere dette skillet i retningslinjer for samhandling mellom politikk og administrasjon som har felles siktemål å komme fram til best mulig løsninger. Hovedinntrykket ut fra denne oppgaven er at samhandlingen mellom politisk og administrativt nivå er avklart på systemnivå. Samtidig kommer det fram at den utfordres av krevende saker og påvirkes av hvem som innehar de ulike funksjonene (i større grad enn hva slags politisk tilhørighet politisk ledelse har). En annen utfordring som virker inn er eksterne aktørers påvirkningsprosesser mot både politisk og administrativ side. I tillegg nevnes administrasjonens egen rolle og ryddighet i forhold til samhandlingen med politisk nivå – dette synes å gjelde i større grad saksbehandlere og/eller ledere på lavere nivå. For å sikre tillit mellom politikk og administrasjon og trygghet for administrasjonen i sitt arbeid, er det viktig at dialogen er avklart og kjent. Dette ansvaret ligger til ordfører og rådmann i forhold til hhv politisk nivå og administrasjonen