Sikkerhetsrådgivning: Norske myndigheters sikkerhetsrådgivning overfor store norske bedrifter med virksomhet i utlandet

Oppgavens tema er sikkerhetsrådgivning – et tema som er lite behandlet i faglitteraturen, og et begrep som ikke har en bestemt definisjon. Forfatteren har derfor utviklet følgende definisjon for denne oppgaven: Sikkerhetsrådgivning er råd og/eller informasjon som gis i den hensikt å bedre virksomheters (kontinuerlige) sikringsarbeid for slik og best mulig å kunne forebygge og/eller håndtere tilsiktede uønskede hendelser fra personer eller grupper. Denne sikkerhetsrådgivningen kan sies å ha to spor: 1) forebyggende råd, og 2) spesifikke råd knyttet mot sak eller hendelser. Sikkerhetsrådgivning er en del av det en kan kalle samfunnssikkerhetsfeltet. Det er et tverrfaglig felt og det benyttes ulike metoder. Rådgivningen jeg undersøker er security-rettet - tilsiktede uønskede hendelser - det som på norsk kan kalles sikring. Oppgaven er bygget opp som en casestudie av sikkerhetsrådgivningen som utøves av norske myndigheter overfor store norske bedrifter med virksomhet i utlandet. Det er benyttet kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer. I oppgaven drøftes fire problemstillinger: (1) hvordan norske myndigheter bedriver sikkerhetsrådgivning overfor store norske bedrifter, (2) i hvilken grad det er kontakt mellom aktørene, hvorfor de samarbeider, hvilken type kontakt de har, og hvor hyppig kontakten er, (3) hvorvidt noen aktører samarbeider mer enn andre, og hvorfor det eventuelt er slik, (4) om det, på bakgrunn av fem alvorlige hendelser, er mulig å se endringer i sikkerhetsrådgivningen og dialogen mellom myndighetene og bedrifter. Oppgaven gir et bilde av hvordan sikkerhetsrådgivning utøves fra norske myndigheter overfor store norske bedrifter med virksomhet i utlandet – et tema som har blitt aktualisert i etterkant av terrorangrepet mot olje- og gassanlegget i In Amenas. Vertslandet har ansvaret for sikkerheten på eget territorium, mens bedriftene har ansvar for sine ansatte i henhold til norsk lovgivning. Gjennom velfungerende sikkerhetsrådgivning, som er en hensiktsmessig metode for informasjonsutveksling, kan norske myndigheter gi sikkerhetsråd og dele informasjon, og slik bidra til bedriftenes sikringsarbeid. En samordnet sikkerhetsrådgivning, med én ansvarlig og/eller koordinerende myndighet, kan fange opp flere av utfordringene som fremkommer i datamateriale. Viktigheten av og utfordringer knyttet til samarbeid og samordning er påpekt i flere offentlige dokumenter (NOU, St.meld.), evalueringsrapporter, samt påpekt innen den sivile beredskapen (se fullstendig sammendrag i oppgaven)