Språket på Midøya - en sosiolingvistisk oppfølgingsstudie av talemålene på ei øy i Romsdalen

Denne sosiolingvistiske masteravhandlingen er en studie av språklig variasjon og endring på Midøya i Midsund kommune i Romsdalen. Studien er en oppfølgingsstudie, der materialet i hovedsak bygger på tidligere intervju gjort av Harald Grytten i 1969 og intervju jeg selv gjennomførte i 2009. Dette er derfor en studie gjort i virkelig tid. Primært er granskingen kvantitativ med 24 informanter i 2009 delt inn etter de sosiale variablene geografisk tilhørighet, alder og kjønn. Studien inneholder også en supplerende kvalitativ del med tre panelinformanter. De sosiale variablene blir sett i lys av seks språklige variabler. Hovedmålet med oppgaven har vært å finne ut hva som har skjedd med språket på Midøya de siste 40 årene, og eventuelt hvorfor dette har skjedd. Det er også gjort forsøk på å forklare hvilken retning språket ser ut til å ta. Midøya var tidligere delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdalen. Dette skapte to ulike dialekter geografisk tett på hverandre: På den ene siden av øya snakket de sunnmørsk, og på den andre siden snakket de romsdalsk. I 1965 kom hele øya under Midsund kommune i Romsdalen. Fire av de språklige variablene er valgt ut nettopp med den hensikt å finne ut om en av dialektene ser ut til å vinne terreng på hele øya. Disse variablene har varianter som er typisk sunnmørske og typisk romsdalske (her kalt spesifikke variabler). De to andre variablene har en typisk eldre og yngre variant og er valgt ut for å få et innblikk i en mer generell endring i regionen (her kalt generelle variabler). Resultatene i denne granskingen viser store språkendringer i løpet av de siste 40 årene: Det har skjedd en dialektnivellering på øya, hvor de romsdalske formene tar over for de sunnmørske formene. Forklaringen på økningen av de romsdalske formene har jeg hevdet ligger i endringen fra adskilte til felles kontaktflater og felles identitet og språknormer blant de unge. Trass i at Midøya kan beskrives som et stabilt samfunn, viser også de generelle variablene stor endring på begge sidene av øya. I tillegg til indrespråklige forklaringer, blir denne endringen forklart med faktorer som økt mobilitet, mediepåvirkning og kontakt med regionsenteret Molde. Som en mulig forklaring på utviklingen av samtlige variabler, har jeg også drøftet underbevisste og bevisste holdninger. Når det gjelder endringsretning, er det for de spesifikke variablene tydelig at hele øya går mot et talemål som er typisk romsdalsk. Ved de generelle variablene ser det ut til å være flere mulige påvirkningskilder, både ulike dialekter og de to skriftspråkene. Endringene mot de yngre formene danner også et mønster som er sammenfallende med store deler av regionen, og vi kan muligens snakke om en regionalisering