Et feminisert norskfag?

Emne og problemstilling I masteroppgaven "Et feminisert norskfag? Lesing, tekstkultur og kjønn" ser jeg nærmere på kjønnsforskjeller i skolen, der fokus ligger på å belyse hvordan og hvorfor gutter skårer dårligere enn jenter. Jeg valgte å fokusere på lesing, og hvordan holdninger til lesing og litteraturbruk kan være med på å forklare noe av kjønnsforskjellen. PISA-undersøkelsene viser at jenter har bedre holdninger til lesing, og at de generelt skårer høyere på lesetesten. De fleste av skolens fag baserer seg på at elevene henter ut informasjon ved hjelp av å lese ulike former for tekst. Derfor vil en dårlig leser også få vanskeligheter med å få gode karakterer i andre fag enn språkfagene. Etter offentliggjørelsen av de dårlige resultatene fra PISA2000 har det blitt satt i gang flere tiltak for å forbedre både lesekompetansen og holdningen hos norske elever. Likevel viser PISA2003 og PISA06 at det har vært en negativ utvikling i lesekompetansen, og særlig er det guttene som trekker ned resultatet. Jeg undersøker tre problemstillinger i denne oppgaven 1: Er det forskjell på jenter og gutters faktiske lesing? 2: Er det forskjell på jenter og gutters holdninger til lesing? 3: Hvordan virker forestillinger om kjønn inn på jenter og gutters lesing? Metode og datamaterialet Datamaterialet som mine analyser er basert på er samlet inn ved en spørreundersøkelse med 72 variabler. Undersøkelsen ble gjennomført i 10. klasse ved en vanlig norsk ungdomskole. Etter endt undersøkelse hadde jeg 144 besvarelser. De resultatene jeg så her, la grunnlag for oppfølgingsintervjuer med tre grupper à fire elever. Dette gjorde jeg for å få frem hvilke meninger og tanker elevene gjør seg rundt spørsmål om kjønnsforskjeller og lesing. På denne måten kunne jeg nyansere tallmaterialet fra spørreskjemaet. Teori Det teoretiske grunnlaget for min diskusjon baserer seg på generell leseteori og kjønnsteori. Med leseteori har jeg problematisert hva lesing er, og hvorfor lesing er trukket frem som en viktig egenskap for å skape en bedre skole. I denne sammenheng kommer også diskusjonen rundt tekstutvalg frem. Jeg ser nærmere på hvilke tekster som blir undervist i skolen. Jeg ser nærmere på hvilke resultater de siste års forskning sier om norske elevers lesing, og holdninger til lesing. Det er også presenteret en oversikt over noen av tiltakene som er satt i verk i skolen, på bakgrunn av disse resultatene. Flere av tiltakene i skolen har hatt som mål å motivere elever til å lese også på fritiden, ikke bare som en "tvungen" aktivitet på skolen. Derfor ser jeg på motivasjon, og hvordan dette kan påvirke lesing. I gjennomgangen av kjønnsteori har jeg sett teoriene til Judith Butler, Simone de Beauvoir, Pierre Bourdieu og Robert Connell. Hvordan kjønn konstrueres og at kjønnsroller ikke er fastlagt fra naturen, er et av hovedpoengene i denne delen av oppgaven. Jeg vil også se på om oppfattelser av maskulinitet kan legge hindringer for skole og lesing. Med Bourdieus teorier belyser jeg også samfunnets rolle i sosialiseringen av individet, og med det hvordan skolen og samfunnet bidrar til reproduksjon av ulikhet mellom klasser og kjønn. Resultater Mine resultater peker på at lesing og litteraturbruk kan være markert som en "feminin" aktivitet. Gutter leser dårligere, leser mindre og har generelt et mer negativt syn på lesing enn det jenter har. I tillegg viser resultatene at jenter oftere blir lest for som barn. Dersom en..