Harde kropper En kulturvitenskapelig analyse av maskulinitetskonstruksjoner i Dagbladets Sportmagasinet

Det som har inspirert meg til å skrive denne oppgaven, er lang tids fascinasjon for kulturelle konstruksjoner av maskulinitet i sport og populærkultur. Svært ofte når jeg blar opp i en avis eller ser en film, blir jeg slått av den massive fokuseringen på og heroiseringen av idealiserte maskulinitetsposisjoner. Ingen kan i dag unngå å legge merke til mediesportens dominerende posisjon i det samtidige mediebildet, og at de maskuline idealene er spesielt fremtredende i sporten. Som den australske maskulinitetsforskeren Raewyn Connell hevder i boken Masculinities, har sport i det moderne vestlige samfunnet den ledende rollen i konstruksjonen av maskulinitet (Connell 1995: 54).1 Mediesporten kretser rundt representasjoner av idrettsutøvernes kropper. Den idealiserte maskuline kroppen i mediesport og populærkultur er en hvit, vestlig, heteroseksuell kropp som er usårbar og i kontroll – en hard kropp. Men den harde kroppen har sprekker som konstant truer dens suverenitet. På tross av at man kan fantasere om denne kroppens ugjennomtrengelighet, er det alltid en risiko for at den kan være tilgjengelig for andres blikk eller begjær. Den harde kroppen er potensielt sårbar