Om gode arbeidsrelasjoner i det flerkulturelle barnevernet. Etniske minoritetsforeldre og saksbehandleres erfaringer

Kulturelt mangfold preger i økende grad den vestlige verden. En vesentlig utfordring for barnevernfeltet er hvordan yte kvalitativt likeverdige tjenester for klienter med etnisk minoritetsbakgrunn. Undersøkelser tyder på at saksbehandlere opplever kulturforskjeller og språklige barrierer som særlig problematiske i deres samhandling med familiene. Denne studien har som målsetting å bidra med kunnskap om hvordan gode arbeidsrelasjoner mellom saksbehandlere og etniske minoritetsforeldre kan skapes i barnevernet. Utvalget består av seks foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn og deres respektive saksbehandlere. Disse kjennetegnes av at både foreldre og saksbehandlere beskriver arbeidsrelasjonen dem imellom som god. Forskning på "beste praksis" har til hensikt å gi retning til praksisfeltet gjennom å beskrive hvordan god praksis kan se ut. Et sentralt funn var at saksbehandlerne benyttet særskilte fremgangsmåter. Sentrale tema var å ta foreldrenes ønsker og behov på alvor, være tilgjengelig og gi informasjon på en forståelig og åpen måte. Fremgangsmåtene drøftes opp imot teori om profesjonell kommunikasjon, perspektiver på brukermedvirkning/"empowerment" i byråkratiske organisasjoner, og kulturteori. Et neste sentralt funn var at verken foreldre eller saksbehandlere opplevde at kulturforskjellene var problematisk i kommunikasjonen. Dette til tross for at de mente å innta kulturelt forskjellige posisjoner i spørsmål av betydning for oppgaven som skulle løses (f.eks. barns behov, familiens rolle, verdier i oppdragelsen). Jeg analyserer materialet med utgangspunkt i et skille mellom konkret, konstruktivistisk og kritisk kulturkunnskap. Funnene i studien indikerer at god praksis i det flerkulturelle barnevernet handler om å benytte fremgangsmåter som styrker foreldrenes muligheter for medvirkning på en kulturelt sensitiv måte. Sensitivitet forutsetter både konkret, konstruktivistisk og kritisk kulturkunnskap. Denne studien av "beste praksis" i det flerkulturelle barnevernet er unik i norsk sammenheng, og funnene kan fungere godt som basis for en diskusjon om kjennetegn ved praksisstrategier i flerkulturelt barnevern, og barnevernet generelt