En studie om inkludering av vekterinstitusjonen i samfunnssikkerhetsarbeidet

Vektere har over lengre tid blitt debattert i det offentlige, med fokus på rettssikkerhet til publikum som kommer i møte med vektere som en sentral del. Etter 22. juli terroren har fokuset på vektere i Norge dreid seg mer i retning mot beredskap og den kapasitet vaktvirksomhetene gir uttrykk for at de besitter. Forskningen kom i gang som et resultat av personlig erfaring med både privat vaktvirksomhet og konsulentarbeid innen risikostyring og sikkerhetsledelse. Kunnskap om sentrale drivere i sikkerhetsarbeid og vaktvirksomhetenes sentrale aktiviteter, har bidratt til en sterk motivasjon om å forske på vaktvirksomhetene som en samlet aktør i samfunnssikkerhetsarbeidet. Søk i tilgjengelig forskning, artikler, kronikker, intervjuer og offentlige rapporter om vaktvirksomhetene viser at alle har en fellesnevner om at noe må gjøres. Enten i form av, men ikke begrenset til; inkludering av vaktvirksomheter i offentlig beredskap, øke opplæringskrav, overtakelse av politiets oppgaver eller begrensning av vaktvirksomhetenes arbeidsområder i samfunnet. Selv om tilgjengelig materie sier at noe må gjøres innen forskjellige områder, så er det ikke blitt identifisert hvor arbeidet skal starte. Forskningen har tatt til sikte på å drøfte og belyse sentrale områder rundt vaktvirksomhet som kan være både styrker og sårbarheter i samfunnssikkerhetsarbeidet. Hensikten med forskningen er å fremme en konklusjon som kan peke på hvor arbeidet med noe, bør starte