Innagerende atferd i skolen: en kvalitativ studie av lærers kompetanse og betydningen av læringsmiljøfaktorene; sosial støtte, regulering og elevinnflytelse-basert på intervju av terapeuter

Tema og bakgrunn for denne studien er barn i skolen med innagerende atferd, definert som angst og depresjon. Studiens formål har vært å undersøke hva terapeuter som veileder lærere, mener om læreres kompetanse i forhold til barn med innagerende atferd. Tidligere forskning har vist at sosial støtte, regulering og elevinnflytelse er kritiske faktorer for utviklingen av barns atferd og mentale helse. Derfor ønsket jeg i tillegg å finne ut hvilken betydning disse tre læringsmiljøfaktorene har for barn med innagerende atferd, hvilke arbeidsmetoder som fungerer godt for denne gruppen og hvilke andre tiltak som eventuelt kan settes inn. Problemstillingen er som følger; Hvilken kompetanse er det viktig at lærere i barneskolen har om barn med innagerende atferd, med særlig vekt på betydningen av sosial støtte, regulering og elevinnflytelse? For å belyse problemstillingen ble det utført semistrukturerte intervjuer av fem terapeuter, ansatt ved PPT, BUP og et fylkeskommunalt skolesenter. Det ble valgt et deskriptivt, kvalitativt, mest mulig fenomenologisk undersøkelsesopplegg. Intervjuene ble analysert ved bruk av meningskategorisering og manuell koding. Resultatene viste at informantene mente at lærerne generelt kan lite om angst og depresjon. De mente at lærere trenger økt kompetanse om temaet, og det må settes av mer tid til psykisk helse i skolen. Dersom ledelsen legger til rette for prosessveiledning og observasjon, kan det bidra til at lærerne blir mer bevisstgjort de innagerende elevene. Alle informantene mente at sosial støtte, regulering og elevinnflytelse har stor betydning for de innagerende elevene. Fokus på disse tre læringsmiljøfaktorene kan utgjøre en positiv forskjell for et innagerende barn og bidra til at angst og depresjon både reduseres og forebygges. Resultatene viste også at en god arbeidsmetode for innagerende elever er stabile grupper med høy grad av sosial støtte. Andre tiltak er forebygging gjennom sosiale treningsgrupper og individuell oppfølging. Resultatene samsvarer i stor grad med tidligere teori og forskning. Tiltak i skolen og videre forskning blir foreslått