Innholdet i mobbebegrepet knyttet til barnehagen

Denne masterstudien tok utgangspunkt i egne refleksjoner og tanker til uenighetene jeg opplevde eksisterte rundt å ta mobbebegrepet i bruk i en barnehagesammenheng. I noen kretser er det meninger om at begrepet ikke er hensiktsmessig fordi det ikke tar høyde for barns utvikling og en kan komme i skade å kalle negative handlinger med bakgrunn i utviklingsmessige vansker for mobbing. Andre kretser setter fokus på de negative handlingene barn utsettes for i en barnehagehverdag og at det oppleves så alvorlig for barna, at det handler om mobbing. I denne masterstudien ønsket jeg å se på innholdet i mobbebegrepet knyttet til barnehagen. Dette gav følgende forskningsspørsmål: Hva kan de voksnes holdninger være til innholdet i mobbebegrepet knyttet til atferd som observeres i barnehagen? Q-metodologi ble benyttet for å avdekke ulike subjektive oppfatninger om mobbebegrepet og knytte dette opp mot hva de ansatte ser av dette i barnehagene. Tre ulike oppfatninger som tok utgangspunkt fra noe ulikt ståsted, ble registrert. Uenighetene en så i meningsuniverset så også ut til å finnes i barnehagene. Informantene innenfor de tre faktorene fokuserte på ulike elementer når de sorterte hva som var mest lik deres oppfatning av mobbing. På Faktor 1 var fokuset på intensjon, informantene på Faktor 2 oppfattet at tilgang til fellesskapet eller bruk av fellesskapet til å begå negative handlinger var av stor betydning, imens makt var viktig for personene på Faktor 3. Samtlige opplevde at systematikk hadde stor betydning for hva som oppfattes som mobbing. I denne oppgaven drøftes funnene opp i mot teori og dette kan kanskje kaste lys over diskusjonene innledningsvis om hvorvidt mobbebegrepet er hensiktsmessig i en barnehagesetting