Sosialpedagogikk og dannelse

Denne oppgaven er en begrepsorientert litteraturstudie av innholdet i dannelsesbegrepet, og hvilken relevans dette har i sosialpedagogisk sammenheng. I undersøkelsen min av dannelsesbegrepet tar jeg utgangspunkt i det tyske Bildungsbegrepet, slik det ble brukt av Wilhelm von Humboldt på slutten av 1700-tallet, før jeg ser hvordan begrepet oppfattes i nyere tid. Jeg undersøker også sosialpedagogikk som begrep, hvor jeg tar for meg både nyere tids forståelse og begrepets opprinnelse. Her vektlegges den tyske tradisjonen og Paul Natorps tanker. Hovedfokuset gjennom oppgaven er å utforske hvordan dannelse og sosialpedagogikk forstår forholdet mellom individ og fellesskap. Sentrale tema jeg tar opp i denne forbindelse er individets utviklingsmuligheter, fellesskapets betydning for individets utvikling og vår delaktighet i utviklingen av fellesskapet, samfunnets inkluderings -og ekskluderingsmekanismer, fellesskapets forventninger til og påvirkning av individets atferd, holdninger og verdier, og balansen mellom frihet og kontroll i oppdragelse. For å bedre se sammenhengen mellom dannelse og sosialpedagogikk undersøker jeg oppdragelsesbegrepet, både med tanke på målsetning og valg av midler. I sosialpedagogisk perspektiv legger oppdragelsen vekt på at individet skal bli en del av, og bidra til utviklingen av, samfunnet. I denne sammenheng er dannelse relevant for å undersøke hvordan dette kan gjøres uten at individet blir styrt utenfra, av samfunnets eller oppdragerens interesser. Her vektlegges selvstendiggjøring og selvvirksomhet, hvor hver enkelt aktivt bidrar i sin selv-dannelse. Sentralt i dannelsesperspektivet er et helhetlig syn, hvor individets ulike sider likestilles