Det finnes en vei ut av vanskelighetene. Nyoppdaget kreft og håp.

Kreft rammer stadig flere mennesker, og som sykepleiere vil vi komme til å møte mennesker som er rammet av sykdommen i ulike sykdomsstadier og situasjoner. Slik jeg ser det er en kreftdiagnose en alvorlig trussel mot et menneskes håp og livsmot, samtidig som dette også er helt avgjørende i møtet med sykdommen. Hensikten med denne studien var å undersøke hva tidligere forskningslitteratur sier om hvilken betydning håpet har for kreftpasienter i den aller første fasen, og hvordan sykepleiere kan bidra til å fremme håp hos pasienter med nyoppdaget kreft. Problemet er formulert slik: Hvordan kan man som sykepleier bidra til å fremme håp hos pasienter med nyoppdaget kreft? Det framgår fra litteraturen at sykepleiere kan bidra til å fremme håp hos pasientene med sin væremåte og personlige egenskaper, eller særlige tiltak med sikte på å fremme håp. Ved å møte den syke som et medmenneske, ta seg tid til å snakke, lytte, være ærlig og oppriktig, gi informasjon og forklare på en omsorgsfull måte, gi emosjonell støtte, være høflig, vennlig og hjelpsom kan sykepleieren fremme håp. Å hjelpe pasienten med å finne mening, muligheter, mål, ressurser og valgmuligheter vil også virke fremmende for håpet. Spesifikke intervensjonsprogram med grupper, designet for å fremme håp, kan bidra til økt opplevelse av håp hos pasientene