Politiinngrep i familiekonflikter: en studie av ordenspolitiets arbeid med familiekonflikter/familievoldssaker i Oslo

Avhandlingen er en studie av politiets arbeid med familievold, da vold mellom kjærester, samlevere og/eller ektefeller. Den dreier seg i all hovedsak om menns vold mot kvinner. Hovedproblemstillingen forfatteren søker å besvare er: Hvordan forstår og håndterer ordenspolitiet sine arbeidsoppgaver i familiekonflikter og familievoldsoppdrag? Hovedformålet for avhandlingen er å frembringe ny kunnskap om hvordan politiet tenker, hva politiet gjør, og hvorfor politiet arbeider som de gjør i oppdrag som omhandler familiekonflikter og vold i familier. Grunnet langvarig kritikk av politiets rolle i denne type saker, har det vært iverksatt handlingsplaner i politiet og kommet NOU’er som ”Retten til et liv uten vold” (2003). Forfatteren finner likevel at det til tross for fokus på politiets behandling av familievold fortsatt er et betydelig gap mellom straffelov og politiets retningslinjer og hva som er politiets faktiske praksis. Dette henger sammen med at politiarbeidet hviler på skjønnsmessige vurderinger. Politiet kan føle en konflikt mellom hva loven eller politiinstruksen sier, og hva som synes formålstjenelig. At lovgivningen på feltet er uklar og at arbeidet foregår på en privat arena er også viktige faktorer. Politibetjenters frustrasjon over at offer for familievold yter motstand mot politiarbeidet og at de selv ikke gjør mer for for å bedre sin situasjon, aldersforskjeller og ulik kulturell bakgrunn spiller også inn – og vanskeliggjør politiarbeidet. Det stilles spørsmålstegn med hensiktsmessigheten av et strafferettslig fokus i debatten om familievold. Forfatteren viser til de gode erfaringene fra Storbritannia med Killingbeckprosjektet - og oppfordrer om at politiet må etablere en alternativ handlingsplan