Selvrapportert trivsel blant barn i første klasse: Er trivsel et produkt av evne til selvregulering eller tidligere faglige ferdigheter og evner?

Trivsel viser seg å kunne være et dreiepunkt i barns utvikling av en positiv læringsspiral. I litteratur og utdanningsrapporter fremheves det at det er en positiv forbindelse mellom opplevd trivsel og personlig, sosial og faglig utvikling. Det er derfor både aktuelt og nyttig å ha informasjon om hvordan elever i dag trives på skolen. Resultater fra målinger gjort, blant annet gjennom elevundersøkelser, viser at elever i fra 5.klasse og oppover i videregående skole ser ut til å rapportere høy grad av skoletrivsel. Dette er positive funn. Likevel har man ikke kunnet si noe særlig om den generelle skoletrivselen, fordi det har vært mangelfulle kunnskaper om hvorvidt de yngste barna i skolen trives. Min masteroppgave er en del - studie av SKOLEKLAR - prosjektet. Et prosjektet utviklet av forskere ved nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, ved Universitetet i Stavanger (www.uis.no/skoleklar). Et av målene med dette prosjektet var å gi barn i 1.klasse muligheten til å få uttrykke seg om egen trivsel i skolen. Det er disse rapporteringene som er utgangspunktet for denne masteroppgaven. Barns egen rapportering av trivsel ble muliggjort gjennom SKOLEKLAR - prosjektets selvutviklede trivselsskala. Et måleinstrument som ble spesiallaget for nettbrett-testing av barn, der de voksne leste spørsmålene og barna selv avga sitt svar. Fordi denne trivselsskalaen var nyutviklet ønsket jeg å sjekke måleinstrumentets reliabilitet, og om det var et godt måleinstrument til sitt formål. Derfor ble er dette oppgavens dette første av i alt tre problemstillinger; 1. Er skalaen for trivsel som er brukt i spørreundersøkelsen et reliabelt og valid måleinstrument, og dermed anvendbar for sitt formål? Ut i fra det datamaterialet som ble innhentet gjennom trivselsskalaen var det først å fremst et mål å se om barna i undersøkelsen rapporterer høy eller lav grad av trivsel. I tillegg ville jeg se om det var mulig å avdekke sammenhenger mellom barnas tidligere faglige ferdigheter og evner, og trivsel i 1.klasse. For å kunne gjøre dette fikk jeg også tilgang til andre data fra SKOLEKLAR-prosjektet nettbrett-testing. I disse testene hadde en kartlagt barnas faglige ferdigheter og evner i barnehagen. ii Med utgangspunkt i dette ble disse to problemstillingene utarbeidet; 2. Hva forteller dataene om barns nivå av opplevd trivsel? Rapporterer barna i undersøkelsen høy eller lav grad av trivsel? 3. Hva påvirker trivsel hos barn i 1.klasse? Er trivsel et produkt av barns tidlige evner til selvregulering eller tidligere faglige ferdigheter og evner? Kort oppsummert viser faktoranalyser og reliabilitetstester at trivselsskalaen kan regnes å være et godt og pålitelig måleinstrument. En kan derfor ta utgangspunkt i at det datamateriale som er innhentet gir reelle og gyldige funn. Videre viser resultatene i denne undersøkelsen at barna i 1.klasse rapportere høy grad av trivsel. Spesielt høye gjennomsnitt finner man på emnene sosial trivsel og lærerens betydning for trivsel. I tillegg ble det sjekket for om trivsel var et produkt av tidligere ferdigheter og evner. Det ble her avdekket at evne til selvregulering, leseferdigheter og kjønn har sammenheng med trivsel i 1.klasse. Spesielt interessant var det å se at selv om både jenter og gutter generelt skåret høyt på trivsel, viste det seg det var rapportert noe lavere skårer hos gutter. Mulige årsaker til og tolkninger av disse funnene er drøftet i oppgaven