Hvis vi bare ikke hadde sånn en dårlig sjef… Hva kjennetegner organisasjonen, og lederen, hvor medarbeiderne gjør det udiskutable diskutabelt?

Forskningstemaet er bygd på mangeårig erfaring fra bedriftshelsetjeneste med mangelfull åpenhet mellom leder og medarbeider i organisasjoner. Bedriftshelsetjenesten har ved samtaler med ansatte opplevd at disse ofte gir leder skyld for manglende åpenhet, samtidig som de ber bedriftshelsetjenesten bistå i å løse problemet. Studiens formål har vært å belyse mekanismer som kan gi grunnlag for økt åpenhet. Det teoretiske utgangspunktet er sosiologisk teori om aktør og struktur. De teoretiske perspektiver på fenomenet åpenhet i organisasjoner er basert på organisasjons- og ledelsesteori, sosialpsykologisk og sosiologisk forståelse av samhandling, samt organisasjonspsykologisk forståelse av kultur, læring og angst i organisasjoner. Det er gjort en studie basert på kvalitativ, triangulerende metode. Studien er gjort som et forskende partnerskap med aksjonsforskning og -læring, med mål om å innhente data parallelt med at disse skal være læringsgrunnlag for enheten. Refleksjonsskjemaer med soloppgaver og skalaspørsmål, narrativ metode med praksisfortellinger, gruppesamlinger, intervju og dokumentanalyse er brukt som datainstrumenter. Funn fra studien tilbakeviser i noen grad lederen som eneansvarlig i mangelfull åpenhet, mens utfordringene mer ligger i det gruppedynamiske, trygghet og angst. Tillit og støtte er av deltakerne uthevet som grunnleggende for åpenhet, både i relasjonen leder – ledet og i gruppe. Studien indikerer også en mulig sammenheng mellom grad av åpenhet, og forbindelse mellom formelle verdier, organisatoriske læringsstrukturer og sosiale læringsmønstre. Prinsipper for organisasjonslæring anses på dette grunnlag formålstjenlige for å stimulere relasjonell åpenhet. Funn og erfaringer fra studien kan danne grunnlag for et aksjonslæringsdesign, hvor åpenhet gjøres til et tema for prosessarbeid i grupper, gjennom fokus på organisatoriske forsvarsmekanismer, kultur og organisasjonslæring. Funnenes art kan også indikere et behov for videre studier av innholdet i åpenhet og sammenhengen mellom gruppedynamikk og ledelsesfilosofi, samt breddestudier av ledelsens rolle i åpenhet