IKT i matematikkopplæringen- tidstjuv eller tryllemiddel? : en studie av faktorer som kan påvirke bruken av IKT generelt og GeoGebra spesielt hos lærere og elever på 10. og 11. årstrinn

Denne oppgaven er basert på en studie av svar på et elektronisk spørreskjema som jeg designet ut fra en kombinasjon av egne problemstillinger, relevant forskningslitteratur og tilsvarende internasjonale studier. Jeg mottok svar fra over 300 matematikklærere fra ulike deler av landet. Respondentene jobbet i 10. klasse eller i kursene 1P og/eller 1T i den videregående opplæringen. Problemstillinger Målet med oppgaven er å få en større innsikt i hvilke faktorer som er avgjørende for at noen lærere velger å ta i bruk matematisk programvare i opplæringen og andre ikke. Jeg undersøker også hvor utbredt det dynamiske matematikkverktøyet GeoGebra er blant lærere på 10. og 11. trinn, og hvordan dette programmet blir brukt av lærere og elever. Teoretisk rammeverk Det teoretiske rammeverket bygger på prosessanalysen (Barth, 1966), der alle deltakerne blir betraktet som rasjonelle verdimaksimerere, ut fra et holistisk perspektiv. Utgangspunktet for min bruk av prosessanalysen er at lærerne, gjennom sine prioriteringer og valg, prøver å oppnå en balanse mellom personlige ønsker og egne og andres forventninger til de mange rollene de skal fylle i hverdagen. Dette er en annen tilnærming til forståelsen av potensialet for endring, enn å dele lærerne inn i kategorier som tradisjonelle vs. lærere med 21th century skills. (Law, m. fl., 2008). Resultat Data fra undersøkelsen viser at lærerne i stor grad begrunner pedagogiske valg ut fra hva de mener er til elevenes beste. De legger vekt på det de tror elevene vil ha nytte av på eksamen, men er også opptatt av at matematikkopplæringen skal gjøre elevene i stand til å løse problemer av matematisk art i dagliglivet. Dette gjelder både de som har tatt i bruk IKT i undervisningen, og de som ikke finner en slik bruk formålstjenlig. Argumentene til de lærerne som velger å ikke bruke IKT i matematikkopplæringen kan deles inn i praktiske, personlige og pedagogiske årsaker. De praktiske går på forhold som tilgang til datamaskiner, og de personlige årsakene handler om manglende kunnskaper og selvtillit i forhold til utstyr og programvare. De hyppigst nevnte argumentene var av pedagogisk art, der lærerne vurderte at nytteverdien for elevene var for liten i forhold til tidsbruken. Hos de lærerne som bruker IKT i matematikkopplæringen, er motivasjonseffekten for elevene, og det at de sparer tid på eksamen blant de hyppigst nevnte årsakene. Dette viser at de personlige og pedagogiske argumentene er nær knyttet til hverandre, og at lærerne kan komme fram til ulike konklusjoner ut fra de erfaringene og grunnholdningene de har med seg. Pedagogiske implikasjoner Dersom skolemyndighetene ønsker at flere lærere og elever skal ta i bruk IKT i undervisningen, er det ikke tilstrekkelig å syte for innkjøp av maskiner og å kurse lærerne i bruk av relevant programvare. En svært viktig tilleggsfaktor er at lærerne i større grad vurderer bruken av IKT som faglig nyttig for elevene. For å få til dette, kan det være et effektivt tiltak å forandre på eksisterende eksamensordning