Du bestemmer – hvordan påvirker kampanjen målgruppen? En evalueringsstudie

Denne studien er en evaluering av kampanjen Du bestemmer som er en holdningskampanje i regi av Teknologirådet, Datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen. «Målet med kampanjen er å øke ungdoms kunnskap om personvern, og å heve deres bevissthet om valgene de gjør når de bruker digitale medier som internett og mobiltelefon» (dubestemmer.no). Kampanjen består av en internettside og et hefte med faktaopplysninger, historier fra virkeligheten, samt oppgaver. Denne studien ser på den delen av kampanjen som retter seg mot aldersgruppen 13-17 år. Studien tester ikke fastlagte hypoteser, men stiller spørsmål for å se hvordan opplegget påvirker holdninger og kunnskaper. Både tilsiktede og utilsiktede virkninger av opplegget studeres. Følgende hoved-forskningsspørsmål stilles: I hvilken grad påvirker arbeid med Du bestemmer deltakerne? Studien benytter et kvasi-eksperimentelt design med en kontroll- og en eksperimentgruppe. Kontrollgruppen består av 63 elever fra 1. klasse i videregående skole, fordelt på to klasser. Eksperimentgruppen består av 107 elever fra klassetrinnene 8.-10. i grunnskolen, fordelt på tre skoler. Alle respondenter besvarte et spørreskjema med 49 spørsmål før og etter gjennomføringen av opplegget. Besvarelsene ble koblet til respondentene ved et nummer slik at besvarelser fra pre- og post-tidspunktet kunne sammenliknes for hver enkelt respondent innad i de to gruppene. Skjematisk kan studien beskrives slik: A og A1 er avhengige t-tester innad i gruppene, B og C er uavhengige t-tester mellom gruppene. Testene ble brukt i forhold til egenutviklede skalaer som måler holdninger og Figur 1: Kilde: www.experiment-resources.com 7 kunnskaper knyttet til generell risikoatferd, risikoatferd som skyldes uvitenhet (passiv risikoatferd) og aggressiv risikoatferd (bevisste handlinger for å skade andre), skala som måler tiltro til egen teknologisk kompetanse, og skala som måler vilje til å la seg kontrollere (paternalisme). Høy verdier på skalaene indikerer høy forekomst av de underliggende faktorene de forsøker å måle. I eksperimentgruppen ble det målt signifikant nedgang på alle skalaene knyttet til risiko etter gjennomføring av undervisningsopplegget, samt at elevene vurderte sin teknologiske kompetanse høyere. Dette indikerer at opplegget har lykkes med å redusere risikoatferd. Hos guttene ble det målt signifikant nedgang på alle skalaer knyttet til risikoatferd, mens jentene bare fikk slik nedgang på skalaen knyttet til passiv risikoatferd, de andre skalaene fikk ingen signifikante endringer hos jentene. Det ble ikke målt kjønnsforskjeller i nedgangen på skalaen knyttet til generell risikoatferd. De eldste elevene fikk målt størst nedgang på denne skalaen. Begge kjønn vurderte sin teknologiske kompetanse høyere etter gjennomført opplegg, men effektberegning viste at utslaget var størst for guttene. Effektberegninger med grunnlag i endringene viste at undervisningsopplegget er mest effektivt når det gjelder å redusere risikoatferd knyttet til manglende kunnskaper og erfaringer. Undervisningsopplegget var også effektivt i forhold til å øke den egenvurderte teknologiske kompetansen hos deltakerne. Effekten er minst når det gjelder endring av holdninger knyttet til aggressiv risikoatferd. Guttene fikk målt høyest aggressiv risiko både før og etter gjennomføringen av undervisningsopplegget. To av skolene fikk målt nedgang på skalaen for generell risikoatferd, den tredje hadde ingen signifikante endringer. En ikke ubetydelig gruppe elever, 45 %, fikk en økning på skalaen knyttet til generell risikoatferd etter gjennomføring av opplegget – noe som indikerer en økning i risikoatferden. Gruppen som fikk økningen hadde i utgangspunktet en lavere risikoprofil enn gruppen totalt. Gjennomsnittsalderen var også signifikant lavere enn for gruppen totalt. Interaksjonseffekter i forhold til kjønn eller skole ble ikke funnet for gruppen med økning på skalaen tilknyttet generell risikoatferd. I kontrollgruppen ble det målt oppgang på skalaene knyttet til generell risikoatferd og aggressiv risikoatferd, ellers var det ingen signifikante endringer