Frostvæske i brann

I 2002 og 2003 har hele 40 % av bilbranner som har ført til utrykning fra brannvesen og blitt etterforsket av politi i Norge blitt merket ukjent årsak. If skadeforsikring har kommet over en rapport fra USA hvor det påstås at antennelse i frostvæske er den vanligste årsaken til bilbranner. Forsøk med frostvæske er ikke blitt utført i Norge tidligere. Hensikten med denne rapporten er å vurdere om dette kan være en vanlig årsak til bilbranner. Det skal gjennom forsøk og litteraturstudie gjøres en helhetlig vurdering av de forhold som påvirker antennelse av frostvæske. Resultatene skal også vurderes opp mot rapporten som er skrevet i USA. Det er blitt lagt vekt på en tenkt lekkasje av frostvæske på en varm overflate som hovedscenario. For å få et innblikk i frostvæskens branntekniske egenskaper er det blitt gjort en del enkle forsøk for å bestemme frostvæskens flammepunkt, kokepunkt og spontanantennelsespunkt. Fordi forskjellige blandinger av frostvæske og vann blir anbefalt ved ulike klimaforhold, er det også lagt vekt på å teste de vanligste blandingene. Resultatene er i overensstemmelse med HMS-databladet for frostvæske, og viser hvordan væsken oppfører seg ved oppvarming. Videre er det blitt gjort forsøk med lekkasje av frostvæske på en varm overflate. Typer lekkasjer som har blitt etterlignet er spray, drypp og rennende form. De flatene som det er valgt å se nærmere på har normalt temperatur fra 450 – 550 °C. Dersom turbo er installert eller det er noe feil i motoren kan temperaturene komme opp i 900 °C. I forsøkene ble det tatt utgangspunkt i 500 °C. Frostvæsken viste seg å ikke spontanantenne ved denne temperaturen, slik at en valgte å gjøre lignende forsøk med gnist som antennelseskilde med i scenarioet. Ut ifra forsøkene kan en se at antennelse av ulike blandinger av frostvæske og vann er mulig med en antennelseskilde i form av gnist i direkte kontakt med den varme overflaten. Rapporten fra USA som ligger til grunn for oppgaven konkluderer altså med at bilbranner med brannstart i frostvæsken står for de fleste branntilfellene. Av forsøkene som er gjort kan en se at en rekke hendelser må inntreffe samtidig for at en brann skal kunne oppstå som følge av frostvæskelekkasje. Det er ikke tvil om at frostvæskeblandinger er brennbare ved rette omstendigheter. Om en kan konkludere med at bilbrann med brannstart i frostvæske står for de fleste branntilfellene virker derimot lite sannsynelig