Sykepleierstudenter i sykehjem: En kvalitativ studie om sykepleierstudenters opplevelser fra sykehjemspraksis

Bakgrunn: Etter at Samhandlingsreformen ble innført 1.januar 2012 har de kommunale oppgavene i sykehjem blitt av mer faglig utfordrende karakter. Dette krever dyktige og erfarne sykepleiere i kommunehelsetjenesten. Mange norske sykehjem erfarer at det er vanskelig å rekruttere og beholde sykepleiere. Studier viser også at det er svært få nyutdannede sykepleiere som ønsker å arbeide i sykehjem. Hva er det som gjør at nyutdannede sykepleiere velger bort sykehjem? Målet: Målet med denne studien er å undersøke hvilke opplevelser fra sykehjemspraksis som engasjerer og gjør størst inntrykk på studentene. Jeg har forsøkt å finne ut hvilke opplevelser fra praksis som bidrar til at studentene ønsker - eller ikke ønsker seg til sykehjem. Ved å finne ut hva som kjennetegner disse opplevelsene kan man deretter benytte denne kunnskapen til å initiere forbedringsarbeid og kvalitetsutvikling knyttet til sykepleierstudenters praksisperiode i sykehjem. Metode: Dette er en kvalitativ studie med et hermeneutisk fenomenologisk forskningsdesign. Datamaterialet har blitt samlet gjennom kvalitative forskningsintervju med sju sykepleierstudenter som har gjennomført åtte ukers sykehjemspraksis. Datamaterialet er analysert gjennom en kombinasjon av personsentrert og temasentrert analyse. Resultat: Denne studien presenterer og drøfter fire tematikker som viser seg å ha betydning for studentenes opplevelse av sykehjemspraksis: I møte med sykehjemmet, praksisveileders betydning, samarbeid mellom faggrupper og holdninger i møte med pasienten. Alle hovedfunn i denne studien omhandler møter mellom mennesker og understreker betydningen av de sosiale relasjonene som studentene introduseres for gjennom praksis. Denne studien viser at studenter som følte seg inkludert i praksisfellesskapet i avdelingene, som følte seg ivaretatt av praksisveilder, som opplevde godt samarbeid mellom faggruppene og som erfarte at pleierne hadde gode holdninger i møte med pasientene angir en bedre praksis enn dem som ikke erfarte dette. De studentene som følte seg som “gratis arbeidskraft” forteller om dårlige opplevelser fra praksis. Noen opplevde lite oppfølging fra praksisveileder, baksnakking innad personalgruppen og respektløse pleiere i møte med pasientene. De som angir gode opplevelser fra praksis ønsker ikke nødvendigvis å arbeide i sykehjem som nyutdannet, mens dem som har negative opplevelser kategorisk utelukker sykehjem som fremtidig arbeidsplass. Denne studien konkluderer med at negative opplevelser fra praksis veier tyngre enn positive. Å iverksette forbedringsarbeid knyttet til arbeidsmiljø, samt drive holdningsskapende arbeid innad sykehjemmene kan være et viktig steg i riktig retning for å heve kvaliteten på sykepleierstudenters praksisperiode i sykehjem