Veien til gode forretningsmuligheter : en studie av seks porteføljeentreprenører og deres idéprosesser

Porteføljeentreprenører har de senere år tiltrukket seg mye oppmerksomhet, da de viser seg å skille seg fra andre typer entreprenører på flere felt. Det er også de senere år blitt fokusert mer på det mulighetsbaserte synet på entreprenørskap, da identifikasjon og utnyttelse av forretningsmuligheter er helt sentralt i innovasjonsdrevne økonomier. Uten muligheter, eksisterer ikke entreprenørskap. Porteføljeentreprenører er individer som har identifisert og utnytter flere forretningsmuligheter på samme tid. Denne type entreprenører er derfor særs interessant, da de flere ganger har bevist at de behersker prosessen. Problemstillingen lyder derfor som følger: Hvordan identifiserer og evaluerer porteføljeentreprenører forretningsmuligheter og hvordan påvirker erfaringen idéutviklingsprosessen. For å svare på spørsmålet har en rekke utfordringer måttet bli løst. Oppgaven fremhever dybdeintervjuer med seks porteføljeentreprenører som beste måten å løse forskningsspørsmålet på. Analysen av datamaterialet er kategorisert og sammenlignet, mot hverandre og mot eksisterende relevant litteratur. Resultatene som kommer frem viser at entreprenørene har et meget stort nettverk som består av mennesker de har særs gode relasjoner til som samtidig bidrar med komplementær kompetanse. Dette synes å bidra til muligheten for å iverksette muligheter utenfor eget kompetansefelt, samt øke hurtigheten i beslutninger. Sistnevnte synes også å være påvirket av deres entreprenørielle erfaring innen gitt kompetansefelt. Sosiale nettverk og deres posisjon i dag fører til at andre mennesker også kommer med ideer til dem, som de kan være med å bidra i. Entreprenørens tankesett anses også som svært viktig for prosessen, der kreativitet og optimisme kommer frem som faktorer av stor betydning. Entreprenørene har pekt seg selv ut i en teoretisk matrise som skiller mellom passiv og aktiv oppdagelse og skapelse. Det kommer frem at overraskende nok kategoriserer fem av dem seg selv under passivt søk, det vil i praksis si at entreprenørene identifiserer ideer uten å lete etter dem. Disse ideene kommer fra omgivelsene. Det kommer også frem at ingen av porteføljeentreprenørene har brukt aktiv skapelse som identifiseringsstrategi (eks. brainstorming) slik mange teorier foreskriver. I Norge i dag har vi et stort fokus på å øke entreprenørskap gjennom kreativ tenkning. Oppgavens resultater indikerer at denne metoden for å øke entreprenørskapsraten ikke har stabilt nok forhold til omgivelser og marked, og antas til å ha mindre sjanser for å gå fra mulighet til fremtidig levedyktig bedrift