Når barn har en psykisk vanske. Et foreldrepars opplevelser

I denne oppgaven ville jeg i utgangspunktet ha et foreldreperspektiv på barne- og ungdoms-psykiatriske poliklinikker, BUP. Interessen min for BUP skyldes i stor grad mitt arbeide i grunnskolen gjennom mange år og samarbeidet med mange ulike instanser som pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barnevern og BUP. Utgangspunktet mitt for dette prosjektet var å undersøke: Hvordan opplever foreldre å ha et barn som går til behandling på BUP? Jeg interesserer meg for den polikliniske virksomheten i barne- og ungdomspsykiatrien fordi den er omfattende og økende, men også fordi foreldreperspektivet her synes lite utforsket. Det primære var å studere samarbeidet med BUP sett med foreldrenes øyne. Jeg har møtt mange foreldre til barn med ulike psykiske vansker. Mange har blitt henvist til BUP. Jeg har undret meg over hvordan de opplever å være i en hjelperelasjon i psykiatrien, særlig knytt til tema som skyld- og skamfølelse, avmakt og hvordan barnets vanske påvirker familielivet. Jeg har for det meste møtt barn med mulig ADHD, men også encoprese, enurese, spiseforstyrrelser, depresjon og selvskading har vært representert blant de foreldrene jeg i årenes løp har samtalt med. Jeg har erfart at opplevd nytteverdi av samarbeidet med BUP har vært svært varierende. Dette var det som lå bak ønsket mitt om å gå dypere inn i denne problematikken. Gjennom de siste årene har det kommet noe litteratur om brukeropplevelser fra psykiatrien, men det er lite å finne om dette temaet når det gjelder barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinisk virksomhet. Jeg ble derfor enda mer nysgjerrig på dette feltet, og formulerte en prosjektbeskrivelse hvor målsettingen var å få fram foreldreopplevelser av samarbeidet med BUP. Møtet mitt med virkeligheten førte til et ønske om et videre utgangspunkt og problemformuleringen ble utvidet til å bli en studie av hverdagsliv når et barn har en psykisk vanske. Det vil bli gjort grundig rede for denne endringen gjennom store deler av oppgaven, men særlig i metodekapittelet. Jeg har gjennom hele rapporten vektlagt refleksjonene og prosessen jeg gikk gjennom. Det har vært en krevende prosess hvor jeg hele tiden har vekslet mellom å forholde meg til empirien, overordnet teori, egen forforståelse og nye teorier jeg har blitt kjent med underveis. Selv om det er fare for at en slik prosessorientering virker forvirrende for leseren har jeg valgt å presentere det slik fordi det tydeliggjør en tenkning preget av å være i en hermeneutisk spiral. Prosjektet er godkjent av NSD, Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste AS, og materialet er behandlet etter vanlige forskningsetiske regler slik de er presentert i Thagaard (2002). Dette innebærer at det er innhentet informert samtykke som også innebærer tillatelse til å offentliggjøre materialet i anonymisert form. Kapittel 1 tar for seg min overordnede teoretiske forståelse hvor et ønske om en sosiologisk mer enn en psykologisk innfallsvinkel er viktig. Dette for å unngå å individualisere psykiske vansker, og for i større grad å forstå foreldrenes utfordringer i en omfattende kontekst. Den overordnede teorien er også en sentral del av min forforståelse. I kapittel 2 går jeg dypere inn i egen forforståelse og presenterer relevant forskning om temaet. Kapittel 3 er om metode for innsamling av empiri. Først her kommer jeg fram til en endelig problemformulering. I kapittel 4 presenteres de empiriske funnene i 10 kategorier, mens drøftingen i kapittel 5 samles omkring 4 sentrale tema hvor mestringsteori blir særlig viktig, men hvor jeg også tar med temaene årsaksforklaringenes betydning for å leve et meningsfylt liv, grunnleggende livssynsmodeller som sentrale og ikke minst håpets betydning for foreldrenes holdning til sønnens psykiske vanske. Kapittel 6 er en oppsummering hvor jeg drøfter materialets troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet. Et eget avsnitt drøfter relevans for det spesialpedagogiske feltet