Økte personalressurser - bedret tjenestetilbud? : en undersøkelse av effekten av 13 nye årsverk i Åpen omsorg - kommunedel Onsøy

Rapporten som er på 143 sider pluss vedlegg, omhandler en evalueringsstudie av effekten av tretten nye årsverk i kommunedel Onsøy. Undersøkelsen ble utført på oppdrag av Fredrikstad kommune. Undersøkelsen er retrospektiv og omfatter følgende elementer: Utforme en sakssvarende og pålitelig plan for evalueringsstudie i etterkant av tilførselen av tretten nye årsverk til hjemmesykepleien, inklusive identifisere best mulige effektindikatorer og en gjennomførbar og gyldig datainnsamling. Gjennomføre datainnsamling og analyse. Rapportere og drøfte funnene og vurdere troverdigheten av den retrospektive evalueringen. Rapporten inneholder en drøfting av problemene knyttet til å gjennomføre en retrospektiv evalueringsundersøkelse og utlegger de vurderinger og valg som ble foretatt for å sikre en forsvarlig evaluering. For å maksimere gyldigheten ble flere indikatorer valgt, inklusive kostnadseffektivitet, måleffektivitet og økt kvalitet med hensyn til rutiner for dokumentasjon, medikamenthåndtering og saksbehandling, samt direkte pasientkontakt. Videre ble effekten på arbeidsmiljø og trivsel inkludert. Valg av indikatorer er basert på en bred litteraturgjennomgang. Datamaterialet omfatter kvalitativ dybdeintervju med et utvalg på seks av personalet som var ansatt før endringen ble gjennomført, samt en spørreskjemaundersøkelse til alle som utførte direkte pleie ( 46 ). Inklusjon av brukerne ble vurdert, men forkastet pga en rekke metodiske og praktiske forhold. Funn Funnene er presentert gjennom en tematisk analyse av intervjumaterialet og en presentasjon av fordelingen på de kvantitative dataene ved hjelp av søylediagrammer. Funnene er drøftet i lys av hverandre og eksisterende litteratur. Den mest omfattende delen av undersøkelsen er knyttet til en vurdering av hvordan en del kvalitative kjennetegn ved virksomheten har endret seg. Undersøkelsens klareste funn knytter seg til bedring av en rekke rutiner og dokumentasjonsordninger. Beskrivelsene av medisinhåndtering er her et godt eksempel. Undersøkelsen kan gi et inntrykk av at det i dag brukes mer ressurser til internadministrasjon, særlig dokumentasjon og rutiner for å styrke kvaliteten på tjenestene. Det vurderes at dette snarere kan oppfattes som økt effektivitet. Dette begrunnes gjennom beskrivelser av hvordan dårlige rutiner og dokumentasjonsordninger har medført at ansatte har brukt unødvendig mye tid på å finne ut helt elementære opplysninger om pasientene. Dette viser at etablering av bedre rutiner og dokumentasjonsordninger kan bidra til tidsbesparelse og derigjennom økt kostnadseffektivitet. Undersøkelsen viser at har det vært en klar økning i kostnadseffektiviteten. Denne konklusjonen er på grunnlag av en analyse av antall brukere og antall brukerbesøk Den rapportering som virksomheten selv kommer med, tyder på at de mål med stillingsøkningen som ble skissert på forhånd er oppnådd. Stillingsøkningen har med det bidratt til en måleffektivitet. Særlig interessant er beskrivelsen av forskjellene mellom hvordan det er å arbeide på dagtid og på kvelds- og helgevakter. Det er tydelig at kvelds- og helgevakter preges av at man ikke har tid til å gjøre det man opplever som faglig forsvarlig. Det er en sentral utfordring for helse- og sosialsektoren å sørge for at personalet som helhet klarer å følge med i utviklingen og at det kontinuerlig foregår en faglig oppdatering og kompetanseutvikling. Undersøkelsens funn tyder på at organisasjonen har en del arbeid foran seg før man har fått gode rutiner på dette området. Undersøkelsen gir et bilde av en virksomhet med ansatte som uttrykker en høy grad av trivsel. Resultatene viser at trivselen er gjennomgående knyttet til arbeid med mennesker. De ansatte legger her vekt på muligheten til å få brukt seg selv og den gode opplevelsen det er å kunne være en støtte for hjelpetrengende mennesker