Effekt av endret befolkningssammensetning på sparerate, investeringsrate og driftsregnskapet overfor utlandet

Denne oppgaven undersøker om differanser mellom sparing og investering kan forklares ved hjelp av alderssammensetningen i befolkningen. For å undersøke dette har jeg hentet inn data fra 24 land i perioden 1950-2009. Sparetilbudet blir i oppgaven forklart av livssyklushypotesen og investeringsetterspørselen forklares av en Solowmodell for en liten åpen økonomi. Sammen utgjør disse et teoretisk fundament for at spareavgjørelser tas uavhengig av investeringsavgjørelser. Differansen mellom sparing og investering utgjør saldo på driftsregnskapet overfor utlandet. Basert på tidligere litteratur er det naturlig å anta at sparingen bestemmes av vekstraten i inntekt og relative prisforskjeller mellom konsum og investeringer (Modigliani, 1966; 1986, Taylor, 1994, Higgins, 1998). Investeringsetterspørselen bestemmes av veksten i arbeidsstyrken, kapitalens inntektsandel og rentenivået (Sørensen og Whitta-Jacobsen, 2010). På grunn av få tilgjengelige data på sammenlignbare og lange nok renteserier for alle landene bruker jeg relativ pris mellom konsum og investering som erstatning for rentenivået. Oppgavens fokus er deretter om endringer i befolkningsstrukturen påvirker spare- og investeringsraten samt driftsregnskapet i prosent av BNP. Regresjonsresultatene avdekker signifikante alderseffekter på både spare- og investeringsraten. I undersøkelsesperioden har det vært en positiv korrelasjon mellom spareraten og andelen av total befolkning innenfor aldersintervallet 40-49 år samt andelen 75 år og eldre. Økning i andelen 65-74 år har derimot vært forbundet med lavere sparerate. Investeringsraten er positivt korrelert med befolkningsandelene 15-29 år og 40-49 år, negativt korrelert med andelen 65-74 år. Resultatene endres noe når Norge inkluderes. Det er derimot kun aldersandelen 65-74 år som har en statistisk signifikant påvirkning på driftsregnskapet i prosent av BNP. En økning i andelen 65-74 år har i undersøkelsesperioden senket driftsregnskapet med mellom 0,6 og 0,9 prosentpoeng ved nivå-nivå-regresjon. Når befolkningsandelene er spesifisert på logaritmeform viser regresjonsresultatene at en ti-prosents økning i andelen 65-74 år har ført til at driftsregnskapet har gått ned med mellom 0,5 og 0,8 prosentpoeng. Variablene som forklarte spare- og investeringsratene hver for seg forklarer lite av utviklingen på driftsregnskapet. Beregningene er gjort ved hjelp av Stata IC 13.1