Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i teori og praksis : kunnskap som redskap i kommunal samfunnsplanlegging

Denne masterstudien tar utgangspunkt i begrepet kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Flere offentlige utredninger, uttalelser fra myndighetene og fagartikler tar til ordet for at folkehelsearbeidet må baseres på kunnskap, men det gjøres ikke rede for hva denne kunnskapen omfatter. Hensikten med denne studien er å kartlegge hva slags dokumentasjon eller kunnskap kommunale politikere og samfunnsplanleggere benytter seg av i beslutninger og planer i folkehelsearbeidet. Problemstillingen for oppgaven er derfor: Hva forstår kommunale politikere og planleggere med kravet om at folkehelsearbeidet i kommunen skal være kunnskapsbasert? Studien bygger på en empirisk kvalitativ undersøkelse blant kommunepolitikere og kommunale planleggere i tre (3) kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Det empiriske materialet er hentet fra tre (3) fokusgruppeintervju, ett i hver kommune. Resultatene fra studien viser at politikere og planleggere til sammen benytter seg av et bredt kunnskapsområde i sine beslutninger og planlegging. De politiske aktørene uttaler at de benytter seg av skjønn og annen erfaringsbasert kunnskap i betydelig grad, men også av faktakunnskap med statistikk over ulike helsevariabler og medvirkning av befolkningen på ulike måter. Politikerne uttaler også at de lar seg påvirke av interessegrupper, og omtaler også dette som en form for medvirkning. Planaktørene vektlegger i større grad faktakunnskap i sitt arbeid, men framstiller også medvirkning av befolkningen i planprosesser som en viktig kunnskapskilde i planarbeidet. Konklusjonen på studien er at det er forskjell på hva helseforvaltningen og kommunale politikere og planleggere legger i begrepet kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Helseforvaltningen krever bevis eller evidens for at tiltak har effekt for å kunne kalle arbeidet kunnskapsbasert, mens politikere og planleggere vektlegger et bredt kunnskapsgrunnlag hvor både erfaring, fakta og borgermedvirkning til sammen utgjør det kunnskapsbaserte arbeidet. Kommunen trenger en samhandlingsarena for å styrke dette samarbeidet om kunnskap. Nøkkelord: folkehelsearbeid, kunnskapsbasert helsepolitikk, helsefremmende politikk, evidencebased public health, public health improvement