Familieforsørgelse i menns hverdag

Avhandlingen tar fraspark i den tidlige norske sosiologiske kvinneforskningen. Denne forskningen påpekte at kvinners gjøren ble studert fra menns ståsted og med begreper som var skapt i og hørte til i menns verden. Dette gjorde at kvinner i stor grad ble forstått ved sine mangler, ved alt det de ikke gjorde, mens det de gjorde ble lite synlig. Denne forskningen synliggjorde kvinners ulønnede familiearbeid. Samtidig ser det ut til at dens forståelse av lønnsarbeid som nærmest ren egennytte har bidratt til å usynliggjøre familiearbeid menn både historisk og i dag gjør mer av enn kvinner. Mer bemerkelsesverdig og problematisk er det at også den nordiske manns- og maskulinitetsforskningen ser ut til å ha bidratt til denne usynliggjøringen. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i menns egne erfaringer i arbeids- og familieliv og utforsker det de gjør i stedet for det de ikke gjør, og er inspirert av den nevnte kvinneforskningen i både ambisjon og fremgangsmåte. Jeg utforsker menns familieforsørgelse. Det gjør jeg med utgangspunkt i intervjuer med tolv etnisk norske fedre som alle er eller har vært i heteroseksuelle parforhold, som er eller har vært kreftsyke og som også er bosatt på Sørlandet. Virksomhetsbegrepet til Dorothy E. Smith bygger på og kan sies å ytterligere utvide det arbeidsbegrepet som den tidlige kvinneforskningen utvidet til å også inkludere ulønnet arbeid i hjemmet. Hovedformålet med denne avhandlingen er å utforske det vi med Smith sine ord kan kalle mine informanters forsørgervirksomhet. Jeg viser også hva det å studere mine informanters familieforsørgelse på denne måten har betydd for arbeidet mitt. Den virksomheten jeg synliggjør ved å gå frem på denne måten analyserer jeg ved hjelp av Pierre Bourdieus habitusbegrep og ved hjelp av utvalgte perspektiver fra manns- og maskulinitetsforskning. Slik kan jeg si noe om hvordan mine informanters forsørgervirksomhet kan sies å sitte i kroppene deres og hvordan den kan bidra til å gjøre mennene jeg har intervjuet til menn. Selv om både vårt kulturelle klima, velferdsstatens ordninger og offentlig politikk i stor grad ser ut til å ligge til rette for kjønnslikestilt familieforsørgelse, så er mange norske familiefedre fremdeles familiens hovedforsørgere. Allikevel er menns familiearbeid underutforsket og underdebattert. Vi kan anta at gapet mellom uttalte kjønnslikestillingsidealer og en i stor grad ulikestilt og taus forsørgerpraksis kan forventes å være særlig tydelig i noen grupper i dagens Norge, og avhandlingens utvalg utgjør trolig en slik gruppe. Jeg mener mine informanters forsørgervirksomhet kan bidra til å synliggjøre forsørgervirksomhet, forsørgerkunnskap, forsørgerhabitus og såkalt forsørgermaskulinitet også i mannsliv som - både tilsynelatende og faktisk - er mer kjønnslikestilte enn de mine informanter lever. Når menns familieforsørgelse studeres med utgangspunkt i dette utvalget, med denne fremgangsmåten og ved hjelp av disse sosiologiske perspektivene, så synliggjøres taus og ofte kroppsliggjort hverdagslig gjøren som sannsynligvis kan være med på å gjøre menn til menn. Mye fysisk, mental og emosjonell virksomhet knyttet til inntektsgenerering og utgiftsforvaltning, og også noen måter å håndtere kropp, tanker og følelser på, kan forstås som familieforsørgelse i vid forstand. Noen forsørgeraktiviteter, og den kunnskapen som bygges ved å gjøre dem, kan også berede grunnen for ytterligere andre slike aktiviteter. For eksempel kan den inntektsgenererende og den utgiftsforvaltende virksomheten de intervjuede mennene gjør, bygge makt over familiens pengebruk. Fremgangsmåten i avhandlingen gjør det altså mulig å komme bak enkle forståelser, koblinger og sammenhenger, som for eksempel «inntekt gir makt». Ikke minst blir det mulig å se at de intervjuede mennenes familieforsørgelse er koordinert med annen virksomhet i familiene deres, og at dette arbeidet kan forstås som et økonomisk familiearbeid som påvirker og påvirkes av ikke-økonomisk arbeid som gjøres i familien. Når vi får bedre grep om menns forsørgerarbeid, skjønner vi mer av både menns og kvinners hverdagsliv og også mer av den tregheten som fremdeles preger den moderne kjernefamilien og det heteroseksuelle kjønns- og arbeidsdelingsarrangementet. Vi kan også gi innhold og språk til en diskusjon som kan bidra til endring i retning av en mer kjønnslikestilt familieforsørgelse