Kjønnsdeling i høyere utdanning – en kvantitativ studie av trender i horisontal segregering og betydningen av sosial bakgrunn for valg av mannsdominerte fag

Denne oppgaven omhandler utviklingen i horisontal kjønnssegregering i høyere utdanning, og sammenhengen mellom sosial bakgrunn og valg av mannsdominerte utdanninger. Ved hjelp av registerdata for igangværende utdanning ved 22-års alder kartlegger jeg det horisontale segregeringsnivået i perioden 1977 til 2011. Videre undersøker jeg betydningen av foreldres inntekt og utdanningsnivå for rekrutteringen til fagfeltet som er sterkest mannsdominert i hele perioden som undersøkes: Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Ved hjelp av Index of Dissimilarity måles det horisontale segregeringsnivået blant 22-åringer i høyere utdanning for hvert år i perioden. Det dokumenteres en tydelig desegregeringstrend fra 1977 til omkring 1990. Videre demonstrerer jeg at den påfølgende segregeringsutviklingen varierer ut fra hvor aggregerte utdanningskategorier det opereres med, og argumenterer for at dette kan forklare til dels divergerende funn i tidligere studier. Utviklingen er tilnærmet lik på de ulike detaljeringsnivåene i perioden 1977 til 1990. Mellom 1990 og 2000 oppstår imidlertid en økende diskrepans mellom disse. Dette indikerer at desegregeringstrenden har vart lenger på fagfeltnivå, mens kjønnsdelingen på mer detaljerte utdanningskategorier har forholdt seg stabil fra 1990 til 2011. Videre undersøker jeg om stabiliseringen kan skyldes økningen i antallet studenter med lav sosial bakgrunn som fulgte av utdanningsekspansjonen som inntraff samtidig. Resultatene viser at dette ikke er tilfelle, til tross for at det ser ut til at segregeringsnivået gjennomgående er høyest blant menn og kvinner med lav sosial bakgrunn. Dette samsvarer med resultater fra tidligere studier som viser at menn og kvinner med lav sosial bakgrunn er mer tilbøyelige til å velge kjønnstradisjonelt enn menn og kvinner i høyere sosiale lag. Ved hjelp av logistisk regresjon undersøker jeg betydningen av foreldres inntekt og utdanningsnivå for rekrutteringen til fagfeltet naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Hypotesene som undersøkes er først og fremst utledet fra et teoretisk perspektiv som beskriver kvinner med høy sosial bakgrunn som mest tilbøyelige til å krysse kjønnsbarrierer i valg av utdanning. Analysene viser at betydningen av sosial bakgrunn varierer mellom kvinner og menn. For kvinner er foreldres utdanningsnivå og inntekt positivt assosiert med valg av naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag fremfor andre fagfelt i høyere utdanning. For menn har foreldres utdanning og inntekt mindre å si for om de velger naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Begge disse funnene gir støtte til den nevnte teorien. Videre viser analysene liten endring i betydningen av foreldres inntekt og utdanning over tid, hvilket kan tolkes som at det ikke har skjedd noen meritokratisk utvikling. Å ha høyt utdannede foreldre ser videre ut til å gi noe økt sannsynlighet for valg av naturvitenskapelige og teknologiske utdanninger blant både kvinner og menn i slutten av perioden som undersøkes. Analysene viser at perioden der kvinner har høyest sannsynlighet for å velge naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag sammenfaller nøyaktig med nedgangen i horisontal segregering. Det kan dermed være nærliggende å se denne tilveksten av kvinner på fagfeltet som bidragsytende til desegregeringstrenden mellom 1977 og 1990