Gjenbruk av bygg i utstillingspraksis

Denne oppgaven tar for seg utstillingspraksis i bygg som ikke opprinnelig er laget for å være museer. Oppgaven studerer forskjellige typer museumsbygg og hvordan fagpersoner bruker disse utstillingsbyggene på ulike måter. Mitt hovedspørsmål er hvordan byggene utfordrer og hva som fungerer i utstillingspraksisene? Hvordan vil et bygg som ikke opprinnelig er bygget for å være et museum, fungere som en utstillingsarena? For å besvare disse spørsmålene har jeg samlet inn kildemateriale i form av kvalitative intervjuer med fagpersoner på fire museer, som alle jobber med utstillingsproduksjon i denne typen bygg. Hvordan opplever disse fagpersonene byggene som arenaer for å kommunisere med publikum? Bygget og arkitekturen vil alltid legge noen føringer for hvordan samlingen blir vist frem, hvilke deler som kan vises frem, og legge premisser for opplevelsen av utstillingene. Hvordan opplever fagpersoner at arkitekturen legger føringer for deres arbeid? Min oppgave består, i tillegg til intervjumaterialet, også av en analyse av mitt kildemateriale. Ved hjelp av ulike teoretiske perspektiv og begreper lånt fra Hillier og Tzortzi, MacLeod og Solhjell, behandler jeg mine empiriske funn. Jeg trekker dette opp mot den pågående debatten rundt museumsarkitektur: Hvilken rolle skal arkitekturen ha? Jeg håper at oppgaven er med og bidrar til å belyse det som fagpersoner opplever og vurderer, knyttet til det ideale utstillingsrommet og de ulike kriterier museumsarkitekturen bør oppfylle. Resultatene av min studie vil selvsagt også variere med og være betinget av de forskjellige typer museum. Jeg har altså valgt meg ut fire museer med fire svært forskjellige samlinger, Preus museum, Nasjonalmuseet- Arkitektur, KODE kunstmuseene i Bergen- KODE4 og Oslo museum- Interkulturelt museum. Jeg har funnet ut, gjennom arbeidet med denne oppgaven, at det ikke finnes noe enkelt svar. Selv fagpersoner på disse museene, har ikke noen fasit på hva som fungerer eller ikke