Hørselshemmede elevers opplevelse av videregående opplæring

Sammendrag Formålet med denne studien er å få innsyn i hvordan hørselshemmede elever opplever skolehverdagen i en skole som i all hovedsak er tilrettelagt normalthørende elever. Samtidig ønsker jeg å sette søkelyset på hvilke suksesskriterier som ligger til grunn for at de hørselshemmede elevene har fullført/fullfører videregående opplæring. Fokuset vil være å få forståelse for informantenes opplevelser av skolehverdagen i organisert klasse/pause, hvilke utfordringer og berikelser de møter samt hvilke suksesskriterier de bruker/har brukt for å komme dit de er kommet i dag. Bakgrunn for valg av dette temaet ligger i mitt engasjement for inkludering av hørselshemmede elever i skole og samfunn. Samtidig har jeg tro på at elevers opplevelse av skolehverdagen har stor betydning for hvilken faglig og sosial kompetanse de sitter igjen med etter endt utdanning. Jeg ser det derfor som viktig å løfte frem hørselshemmede elevers opplevelse av skolehverdagen. Dette for at medelever, fagpersoner, foreldre og andre hørselshemmede elever skal få innsyn i hvordan et hørselstap kan oppleves i skolehverdagen. Problemstillingen for denne studien vil være: Hvordan opplever elever med hørselstap sin skolehverdag i videregående skole? Med bakgrunn i problemstillingen er det utarbeidet fire utdypende forskningsspørsmål: Hvordan opplever eleven skolehverdagen i organisert klasse? Hvordan opplever eleven skolehverdagen i pauser? Hvordan påvirker hørselstapet skolehverdagen? Hvilke utfordringer/berikelser har hørselstapet gitt elevene i skolesituasjonen? Det er benyttet kvalitativ metode i denne studien. Formålet med å bruke kvalitativ metode er å fremme elevenes opplevelse, samtidig som kvalitativ metode er innholdssøkende (Widerberg, 2001). Det er valgt å ta utgangspunkt i et semistrukturert intervju for å få innsikt i elevenes opplevelse. Denne type intervju tar utgangspunkt i temaet og problemstillingen, og intervjuet vil verken være en åpen samtale eller et lukket spørreskjema (Kvale og Brinkmann, 2009). Utvalget av informanter har vært målrettet. Dette ved at informantene skulle være informasjonsrike i forhold til problemstillingen (Gall, Gall og Borg, 2007) . Det endelige utvalget besto av tre informanter. Analysen ble gjennomført ved å lete etter beskrivende informasjon som kunne vise til både likheter og ulikheter i datamaterialet. Empirien/funnene ble drøftet opp imot teorien. Her fant jeg at de hørselshemmede elevene opplevde undervisning i bostedsskoler som noe utfordrende. Dette både i forhold til kommunikasjon, forståelse fra andre elever/lærere samt selvoppfattelse og identitet. Fellestrekk ved informantenes utfordringer var at problemene oppsto i relasjoner med andre