Gudsbegrepet i Professor Andersens natt

Jan Inge Sørbø (1994) hevder at man ikke kan avskrive Bibelens avgjørende betydning for tolkningen av norsk litteratur. Til det er dei bibelske førestillingane for djupt forankra i den litterære institusjonen. Og ikkje minst den nyaste bølgja i litteraturen tyder på at dei vil leva der framleis (s. 229). På bakgrunn av min oppmerksomhet mot den nyaste bølgja i litteraturen , dvs. en tiltagende anvendelse av religiøs tematikk i norsk, senmoderne litteratur, tar denne oppgaven sikte på å utforske bakgrunnen for en slik utvikling, samt hvordan religiøs tematikk kan komme til uttrykk. Ved å begrense mitt studie til Professor Andersens natt (1996) av Dag Solstad, tar oppgaven utgangspunkt i ett senmoderne verk, som slik kan stå som eksempel på en utbredt tendens. Jürgen Habermas begrep om det postsekulære samfunn danner bakteppet for hvorfor det religiøse tematiseres i senmoderne litteratur på et generelt nivå. Begrepet bygger blant annet på observasjoner av hvordan det religiøse gjør seg gjeldende i stadig mer sekulære omgivelser. Zygmunt Baumans teori om samtidens flytende modernitet , samt Ulrich Becks tilsvarende teori om refleksiv modernitet illustrerer modernitetens konsekvenser for individet, som i det neste belyser hvorfor religiøse elementer innføres i Professor Andersens natt. Særlig besitter professor Andersen en fundamental frihet av ambivalent karakter, som følge av å være et individ i moderniteten. Som motvekt til samfunnets lettsindighet og umoral innføres begrepet Gud i romanen, hvor Gud står som garantist for en grunnleggende, men tapt moral. Min analyse av hvordan religiøs tematikk kommer til uttrykk i Professor Andersens natt, innledes av en narratologisk undersøkelse av romanens komposisjon, hvor jeg fremstiller hvordan romanens narrative forløp utspilles langs en nedadstigende akse via moralske, sosiale og faglige fallmarkører, fra et kosmos til et kaos . Professor Andersens forsakelse av det guddommelige påbud fremstår dermed som et siste, fundamentalt fall i hans tilværelse. I det neste anvender jeg Dorrit Cohns begrep om narrated monologue i min analyse av romanens fortellerstemme. Narrated monologue som bevissthetsfremstilling understreker professor Andersens refleksive tilstand, hvilket medvirker til forståelsen av hvordan Andersen er ute av stand til å ta stilling til et ytre, guddommelig påbud . På et tematisk plan illustrerer delanalysene moral og frihet en sammenheng mellom romanens tematikk og det religiøse, da professor Andersens moralske standpunkt og frihet settes i kontrast til et guddommelig påbud . Deretter vil min analyse av fellesskapet som normgivende instans i Andersens tilværelse belyse hvordan Gud fremstår som den ytterste normgivende instans, som symbol for en grunnleggende moral. Da Andersen avstår fra det guddommelige påbud , viser Gud seg som den endelige normgivende instans Andersen avviser, til fordel for sin frihet. Til slutt demonstrerer jeg ved hjelp av Becks begrep om a God of one s own hvordan professor Andersen opptrer som egen lovgiver i kraft av sin frihet. Han har dermed opphøyd sitt selv til egen guddom, hvor hans moralske standpunkt overskrider samtlige moralske instanser. Ved å analysere utvalgte momenter ved romanen i sammenheng med et direkte og indirekte uttalt gudsbegrep, har jeg vist ulike måter romanen tematiserer det religiøse på