Når angsten blir et problem. Forebygging av angst hos ungdommer med lett grad av utviklingshemming i skolen.

Ungdommer med lett grad av utviklingshemming vil ha en medfødt eller tidlig ervervet kognitiv svikt. Evnene som tenkning, oppmerksomhet, hukommelse, læring, språkforståelse kan i varierende grad være redusert. Sosial modenhet og evne til å tilpasse seg kan også være betydelig svekket. En lett utviklingshemming trenger kun i liten grad å begrense ungdommens muligheter for livsutfoldelse, læring og sosial deltakelse. Mange ungdommer med lett grad av utviklingshemming kan ha tilleggsvansker, og det er økt risiko for psykiske vansker. En av tilleggsvanskene kan være angstplager og angstlidelser. Hoved symptomet angst kan være forbundet med bestemte objekter eller situasjoner, eller i en mer ubestemt form preget av vedvarende bekymringer som kan være til plage i ungdommens hverdag. Et sentral trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. I tillegg kan angst også innebære en rekke fysiske symptomer som for eksempel: tretthet, hodepine, uro, kvalme, konsentrasjonsvansker, svetting, rastløshet, svimmelhet, irritabilitet og andre diverse symptomer som kan utgjøre problemer innen ungdommens daglige fungering. Skolen er ungdommens viktigste livs arena. Her legges mye av grunnlaget for det senere livet, også når det gjelder psykisk helsetilstand. Med utgangspunkt i den enkeltes ressurser og forutsetninger er det skolens oppgave å skape et likeverdig og tilpasset tilbud. Skolen bør imøtekomme det enkelte elevs potensiale for å lære nyttige ferdigheter og for å forstå og bli forstått. I skolen bør den enkelte møtes som en likeverdig deltaker i et sosialt fellesskap, noe som er av avgjørende betydning for opplevelsen av livskvalitet og verdighet. Fagfolk i skolen og foreldrene i hjemmet ønsker å kartlegge problemene til ungdommene for så finne tiltak som kan gjøre ungdommenes hverdag enklere. Forskningsprosjektet mitt ønsker å finne ut følgende problemstilling ved bruk av teori og en intervjuundersøkelse av fire kontaktlærere i spesialklasser: «Hva gjør skolen for å redusere angst hos ungdommer med lett grad av psykisk utviklingshemming?» I denne undersøkelsen har jeg anvendt en kvalitativ tilnærming. Jeg har tatt i bruk en intervjuguide som en mal for mitt semistrukturerte intervju som er brukt som metode i dette forskningsprosjektet. Intervjuets hovedpunkter er underproblemstillinger som skal hjelpe meg å svare på problemstillingen. Underproblemstillingene skal hjelpe meg på den måten at det forventes å gi meg mye og relevant informasjon i forhold til problemstillingen for oppgaven. Følgende underproblemstillinger: «Hvordan kommer angsten til uttrykk på skolen?» «Hvordan oppdager læreren angst hos ungdommene med lett grad av psykisk utviklingshemming?» «Hva og hvordan gjør læreren for å redusere angsten når den er oppdaget?» Disse underproblemstillingene blir belyst i drøftingsdelen i forhold til problemstilling og den utvalgte teori som er blitt tatt i bruk. Teori som er tatt i bruk til dette forskningsprosjektet har som mål å kunne gi meg som forsker en felles forståelse mellom forsker og informant av sentrale begreper som benyttes og senere tolkning og forståelse