Foten innenfor. Midlertidige ansettelser i NRK

Denne oppgaven handler om midlertidige ansettelser i Norges største mediebedrift – et tema som kan knyttes til den større debatten om fleksibilitet i arbeidslivet. Oppgaven er en casestudie av NRK Nyheter i Oslo. Den er basert på kvalitative intervjuer med 15 journalister, tillitsvalgte og ledere. Til nå har studier av midlertidig ansattes arbeidsvilkår dreid seg mest om yrker med lave formelle krav til utdanning og kompetanse. Yrker som krever lang utdanning og spesialisert kompetanse har i stor grad vært oversett i forskningen på midlertidighet, til tross for at andelen midlertidig ansatte blant for eksempel journalister er om lag dobbel så høy som gjennomsnittet i det norske arbeidslivet. Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan tilpasser høyt utdannede arbeidstakere seg den iboende usikkerheten i det midlertidige ansettelsesforholdet? Problemstillingen belyses gjennom følgende forskningsspørsmål, nærmere knyttet til caset som studeres: Hva kjennetegner arbeidsorganiseringen i NRK Nyheter og hvilke konsekvenser har den for de midlertidig ansatte? Hvilke strategier har midlertidig ansatte journalister for å få en varig tilknytning til arbeidsplassen, og hvorfor oppsøker de usikre arbeidsforhold? Basert på analytiske perspektiver på organisatorisk fleksibilitet og de uformelle aspektene ved arbeidskontrakten, bidrar denne studien med en empirisk utdypning av en av hovedtesene i forskningen på midlertidige ansettelser – at langsiktige og forutsigbare ansettelsesrelasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidstaker gradvis har fått mindre betydning, til fordel for mer usikre og kortvarige relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstakerens kompetanse og markedsmakt preger relasjonen mellom partene framfor standardiserte arbeidskontrakter og kollektive avtaler i større grad, noe som har ført til mindre jobbtrygghet og økt fokus på ansettbarhet (employability). Oppgavens viktigste funn er at NRK Nyheter ser ut til skifte ut midlertidige ansatte etter at de har gått i gjentatte vikariater i en viss periode, for å unngå at de får krav på fast ansettelse. NRK Nyheter bruker midlertidig arbeidskraft på grunn av behovet for numerisk stabilitet, men måten de gjør det på, sikrer i tillegg numerisk fleksibilitet. Arbeidsorganiseringen i NRK Nyheter framstår som svært fleksibel, men denne fleksibiliteten har ulike konsekvenser for ulike grupper av arbeidstakere. For de fast ansatte er fleksibilitet noe man har. For de midlertidig ansatte er det derimot noe man er, ved å for eksempel si ja til vakter på kort varsel og jobbe på ubekvemme tidspunkter. Den største risikoen ved svingninger i NRK Nyheters aktivitetsnivå ser ut til å bæres av de midlertidig ansatte. For å øke sjansen for fast jobb tyr de midlertidig ansatte først og fremst til individuelle strategier, som å alltid si ja til arbeidsgivers ønsker og vise tålmodighet. Å benytte en kollektiv strategi, som å formelt kreve fast ansettelse via fagforeningen, bryter med informantenes meritokratiske orientering og oppfattes dermed ikke som en legitim strategi for å oppnå fast ansettelse. Resultatet av disse praksisene er at NRK Nyheter er sikret de midlertidig ansattes arbeidsinnsats og lojalitet uten å måtte tilby dem fast ansettelse i retur. Selv om arbeidsvilkårene er usikre og sannsynligheten for å få fast ansettelse er liten, er det en risiko informantene likevel er villige til å akseptere fordi den potensielle gevinsten – fast ansettelse – er stor. Dersom det midlertidige arbeidsforholdet ikke resulterer i fast jobb opplever de likevel å ha økt sin ansettbarhet fordi de har vært innom NRK. Dessuten går veien til fast jobb i NRK Nyheter nesten alltid via den midlertidige stillingen. Funnene i denne casestudien av NRK Nyheter står dermed i sterk kontrast til en sentral påstand i mye av litteraturen om såkalte kunnskapsarbeidere; at høyt utdannede arbeidstakere, i kraft av sin ettertraktede og spesialiserte kompetanse, har stor forhandlingsmakt overfor arbeidsgiver. Funnene indikerer snarere at maktforholdet på arbeidsplassen avgjøres av hvem som har fordel av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Stor tilgang på erfarne journalister som kan ta vakter uten særlig opplæring gjør det mindre kostbart å skifte ut ansatte. Erstattbarhet er gjerne noe som forbindes med arbeidstakere med lavere formelle kvalifikasjoner. Tilbudsoverskuddet i mediebransjen gjør at selv arbeidstakere med lang utdanning, relevant arbeidserfaring og spesialisert kompetanse i praksis er lett erstattelige. Disse erfaringene av risiko, usikkerhet og uforutsigbarhet er noe midlertidig ansatte journalister deler med midlertidig ansatte i motsatt ende av arbeidsmarkedshierarkiet