Bør ettåringer gå i barnehage?

Denne studien har til formål å undersøke om foreldre opplever at ettåringens behov for tilknytning blir ivaretatt i barnehagen. Gjennom å bruke kvalitativt forskningsintervju som metode, har jeg intervjuet fem mødre til barn som begynte i barnehagen da de var mellom 10 og 16 måneder gamle. Gjennom intervjuet fikk mødrene anledning til å formidle sine refleksjoner og tanker om temaet tilknytning. Intervjuet var semistrukturert og var organisert etter fire hovedkategorier. Intervjuene ble senere kodet og analysert, og i denne prosessen fremkom det nye temaer som kunne belyse problemstillingen ytterligere. Studien har sitt fotfeste i hermeneutisk vitenskapsteori. Dette gjør seg synlig i utformingen av intervjuguiden, gjennom analysen av datamaterialet og forskerens tilnærming til denne. Meningsfortolkning skjer i følge hermeneutisk tankegang et sted mellom avsender og mottaker. Jeg som forsker er mottaker når jeg tolker og analyserer informantenes uttalelser, og avsender når jeg gjennom denne teksten skal formidle dette videre. De viktigste temaene som kommer frem av analysen av datamaterialet er at tilknytning i barnehagen avhenger av to ting: relasjon og institusjon. Studiens resultater viser at mødrene i all hovedsak er fornøyd med barnehagetilbudet til sine ettåringer. De differerer imidlertid mellom hva de mener de selv kan og bør gjøre for å ivareta barnets tilknytningsbehov, og hva de mener barnehagen kan og bør gjøre. I noen tilfeller differerer mødrene også mellom hva som er barnets behov i hjemmet, og hva som er barnets behov i barnehagen. Dette resulterer i et todelt svar på problemstillingen