Gården som klasserom En kvalitativ undersøkelse om hvilke ressurser Inn på tunet har som alternativ opplæringsarena

Tema, bakgrunn og formål Dette er en kvalitativ studie om hvilke ressurser Inn på tunet har som alternativ opplæringsarena for elever som viser atferdsvansker i skolen. Formålet har vært å sette fokus på alternative opplæringsarenaer og finne ut hvilke ressurser som ligger i miljøet ved en Inn på tunet (IPT). IPT er et tilbud for ulike brukergrupper som finner sted på gårdsbruk. Gårdsbruk som er IPT godkjente tilbyr tilrettelagte og kvalitetssikrede tilbud som skal gi mestring, utvikling og trivsel gjennom meningsfylte aktiviteter knyttet til gården. Bakgrunnen for studien var min interesse for elever som viser atferdsvansker i skolen og som mangler mestringsopplevelser i skolehverdagen. Formålet ved studien er å sette fokus på alternative opplæringsarenaer som finner sted utenfor skolens område og hvilke ressurser man kan finne der for elever som viser en læringshemmende atferd i skolen. Problemstilling Hvilke ressurser har Inn på tunet som alternativ opplæringsarena for elever med atferdsvansker? Og hvilke overføringsverdier til hjemskolen har et slikt tilbud? For å besvare problemstillingen har jeg brukt teori som har til hensikt å bygge opp under funn og drøfting. I dette inngår et avsnitt om IPT. Deretter gjør jeg rede for atferdsvansker, spesielt atferdsvansker som opptrer i skolesammenheng. Videre følger et avsnitt om skolens utfordringer i sammenheng med tilpassing for elever med ekstra behov, alternative opplæringsarenaer, samt utfordringer med segregering og inkludering ved bruk av spesialundervisning og alternative opplæringsarenaer. Deretter vil læring og læringsteorier bli lagt frem, blant annet den sosiokulturelle læringsteorien. Videre følger et avsnitt om mestringsteori og bioøkologisk teori. Metode Dette er en kvalitativ studie bygget på det fenomenologiske og hermeneutiske vitenskapssyn. Gjennom semistrukturerte intervju med intervjuguide har jeg forsøkt å fange de involvertes opplevelse av IPT som alternativ opplæringsarena, altså aktørforståelsen. Kvalitativ forskning har som hovedmål å utvikle forståelsen av fenomener som er knyttet til personer og situasjoner i deres sosiale virkelighet, altså opplevelsen av noe. I dette tilfellet IPT som alternativ opplæringsarena. Formålet er å finne ut hvilke ressurser og overføringsverdier som finnes ved bruk av IPT. Jeg ønsker å utvikle forståelsen av hvordan elever opplever sin situasjon og sosiale virkelighet. Menneskes opplevelse er avhengig av den konteksten de inngår i og denne undersøkelsen handler i stor grad om hvordan elevenes opplevelse, erfaringer, lærdom, trivsel og mestring påvirkes av konteksten de inngår i. Samt lærernes opplevelse av hvordan elevene kan ta i bruk det de erfarer på gården. Utvalget består av fem elever og tre lærere. Elevene deltar på to forskjellige IPT tilbud. Hermeneutikk handler om fortolkning av mening. En må altså fortolke og fange aktørforståelsen inn i et teoretisk perspektiv. Dette er gjort gjennom transkribering, koding, kategorisering og analysering av intervjuene jeg gjennomførte. Det ble gjort gjennom et kontinuerlig arbeid med datamaterialet og innhenting av ny teori og forskning ved drøfting. Resultat og avslutning Problemstillingen min spør etter hvilke ressurser IPT har som alternativ opplæringsarena for elever som viser atferdsvansker i skolen. Datamaterialet viser at samtlige elever trives svært godt på gården og at de får mange mestringsopplevelser der, som kan være med på å gi elevene et bedre selvbilde og tro på seg selv. Elevene utvikler også sine ferdigheter innenfor skolefag. Miljøet på gården er friere og preget av aktivisertbasert læring. Elevene er aktivt med i læringen med både hode og kropp. Elevene lærer sammen med de andre og av hverandre ved å bruke gårdsarbeidet som hjelpemiddel. I denne studien pekte matematikk seg ut som et fag elevene mente de lærte mye av gjennom praktisk arbeid på gården. Dette har vært et av de mest interessante funnene. Matematikkunnskapene elevene lærer på gården ser både elever og lærere som overførbare til skolen. Elevene lærer også å bli mer hensynsfulle i forhold til andre elever gjennom samvær med dyr. Det er imidlertid ikke blitt observert noen endringer i elevenes vansker med atferd. Atferdsvanskene elevene har er noe som fortsatt er til stede og det ikke er noen raske løsninger selv om de er på gård deler av uken. Å trene på sosiale ferdigheter må muligens i større grad trenes på i den konteksten det skal brukes, i dette tilfellet skolen. Fag ser altså ut til å være lettere å overføre mellom kontekster. Det kan tross positive opplevelser på gården synes indikasjoner på at det kan være negative bieffekter som følge av å være borte fra hjemskolen en del av skoleuken. Det ble rapportert om en motsatt effekt av det som var ønsket der eleven hadde fått mer avstand til skolen